Kontantplikten må opprettholdes

At det er en organisasjon som Virke og et parti som Høyre som fronter dette, bare bekrefter at det først og fremst er i en bestemt type politiske og sosiale bobler at dette framstår som en god idé, selv om man kaller det «en politikk som ser framover».
            På Virkes egen hjemmeside argumenteres med at bruken av kontant betaling har gått ned som følge av koronatiltakene. Den nokså lettvinte konklusjonen blir dermed at «samfunnet utvikler seg mot kontantfrihet».
            Det er mange ting i samfunnet som blir annerledes dersom man skal la erfaringene fra korona-tiden være det som setter standarden som veien videre framover. Det er liten grunn til å tro at Virke vil bruke disse erfaringene på den måten i andre sammenhenger, for eksempel når det gjelder skjenketider eller alkoholomsetning.

For min egen del bruker jeg i liten – omtrent ingen – grad kontanter når jeg gjør opp for meg, det være seg i nærbutikken eller i forbindelse med andre transaksjoner. Men det er ikke alle som har den/de mulighetene jeg har til å gjøre opp for meg ved hjelp av elektroniske løsninger. Og det er heller ikke slik at jeg kan eller vil bruke kortet ved enhver anledning. Velger jeg å gi en 50-lapp til en tigger på gata eller å kjøpe et blad fra en gateselger, gir jeg vedkommende kontanter. Har jeg lyst til å gi et av mine åtte barnebarn en hundrelapp for at han/hun skal kunne hygge seg med venner, stikker jeg til dem en seddel. Det er bare to helt banale eksempler hentet fra et helt vanlig hverdagsliv.
            Virke velger å male den svarte økonomien på veggen for å understreke hvor framtidsrettet forslaget deres er. Som argumentasjon er dette nesten pinlig – «framtidsrettet» er det i hvert fall ikke.
            At Virke og Forbrukertilsynet er uenige om dette, bekrefter at folkevettet og virkelighetsforståelsen er langt bedre hos Forbrukertilsynet enn i Virke, eller for den del i partiet Høyre.