Verdidebatt

Dåp i ild - setter ikke fanger fri. Replikk til Lannemyr Andersen – «Fanger skal få frihet»

Andersen sin artikkel er skrevet som kritikk - og et stikk til Terje Hegertun sin nye bok, og Hegertuns aksept av homofile parforhold i menigheten. Det synes jeg er prisverdig av Andersen – nemlig å vise til Guds frelsende kraft. Men når Andersen som teolog viser til at Jesus «døpte mennesker med ild» – og slik satte dem fri, da må jeg refse denne vranglæren.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Åndsdåp i ild" er en lære som pinsevenner har - med andre ord en bare vel 100 år gammel lære. Men er denne læren bibelsk?

Jeg har sett mange ildfulle predikanter i mitt liv, men jeg har også sett at de samme predikantene har falt i pengesnusk, alkohol, hor og utroskap mot Gud og mennesker. Altså ingen sammenheng - mellom hellighet og ild.

Læren om at Jesus døper mennesker i den Hellige ånd og ild må avvises som pinsehistorisk villfarelse og heller forståes metodisk, og kontekstuelt i bibelen. Guds Ild i bibelen er noe ingen ubetinget ønsker seg. For ilden er forbundet med gru, lidelse og prøvelse.

Bibelen snakker om 2 forskjellige ilddåper:

1) Prøvelser, vanskeligheter og lidelse for de troende

2) ildens dåp til dom og straff over verden (ildsjøen og verdens ende)

Den første typen ilddåp finner du Lukas 12.50:

«Men en dåp har jeg (Jesus) å døpes med - å hvor jeg gruer til den er fullført!» (dette er korsets død, dåpen i ild, som Jesus sier han skal døpe med - og også disiplene)

Markus 10.38

" Jesus sa til dem: Dere vet ikke hva det er dere ber om. Kan dere drikke den kalk jeg drikker, eller døpes med den dåp jeg døpes med? 39 De sa til ham: Det kan vi. Men Jesus sa til dem: Den kalk jeg drikker, skal dere drikke, og den dåp jeg døpes med, skal dere døpes med;

Jesus snakker IKKE her - om en overnaturlig kraft eller mystisk tungetale de skal få, men om forfølgelse og martyrdød. Jesus disipler døde martyrdøden – det var ilddåpen for han selv og for disiplene hans.

1. Peter sier det samme i 1.  v. 4.12:

« Dere elskede! undre eder ikke over den ILD som kommer over eder til prøvelse, som om det hendte eder noe underlig; 13 men i samme mon som dere har del i Kristi lidelser, skal dere glede eder»

Helt tydelig her: - prøvelse og lidelse, det er Guds ilddåp.

Den andre type ilddåp (dom) finner vi i LUKAS 12.49:

«ILD  er jeg kommer for å kaste på jorden,  og hvor gjerne jeg ville at den alt var tent» (dette er straffens ild og verdens ende)

Er dette da, Andersen, en ilddåp for kristne som har tatt imot Jesus? Kaster Jesus ild på sine disipler? Nei. Denne ilden er dommens ild.

Hør hva Paulus sier  i 2 Tess 1.8 :

«med luende ILD, når han tar hevn over dem som ikke kjenner Gud, og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium, 9 de som skal lide straff, en evig fortapelse bort fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet, 10 når han kommer på hin dag for å vise sig herlig i sine hellige og underfull i alle de troende»

Lannemyr Andersen sitt poeng er at mennesker er syndere, blir slaver under synden. Så langt, er det det en god innledning til en bibeltime eller andakt, - også etter min mening.

Men problemet med nåtidens teologer - er hvordan de videre vil løse syndeproblemet. Hvordan bli kvitt denne skylden og den «personlige synden», som Andersen beskriver den? Hvordan sette mennesker fri?

Andersen kommer med et eksempel på Ludvik Karlsen, evangeliesenterets grunnlegger – hvordan han etter sin frelsesopplevelse ble døpt med den «Hellige ånd og ild»

Jeg tolker teksten hans slik at Karlsen(etter Karlsens eget vitnesbyrd )  ble kvitt synden, "fangen fikk frihet", og at Karlsen fikk mandatet til å sette andre syndere og fanger i frihet, etter at Karlsen ble "døpt i ild" (second blessing-læren.)

Det er her jeg er uenig med Andersen - det finnes nemlig ingen "second blessing" eller åndsdåp/ilddåp som gir overnaturlig autoritet hos noen kristne. 

De som ble kristnet i Kornelius hus, og talte i tunger, kan ikke tas til inntekt for en åndsdåp. Denne hendelsen var kun et bevis på at ånden ble gitt også til hedninger. Kornelius var Romer/Italiener, til jødenes forundring.

Jo vitterlig satte Evangeliesenteret mange "fanger i frihet".

Umulige tilfeller av tungt narkomane ble født på ny og fylt av den Hellige ånd. Siden jeg selv var med i frivillig arbeid på Evangeliesenteret over en treårsperiode på 1990 tallet, kan jeg også vitne om fruktene av Evangeliesenteret. Men var dette et verk av den Hellige Ånd – eller av at Ludvik Karlsen ble «døpt i ild»?

Joda, selvsagt var det et verk av den Hellige Ånd, - men ikke av noen ilddåp.

Ludvik Karlsen var ikke mer i fyr og flamme enn andre kristne.

Evangeliesenterets frukter var et resultat av mange "ildsjelers" arbeid tilsammen, ikke av mennesker som var "døpt i den Hellige ånd og ild".

Jeg har sett hundrevis av predikanter som er i fyr og flamme på en talerstol. De roper og fekter og gestikulerer med hendene. Er dette Guds ild?

Nei, dessverre. Oftest kan dette være det motsatte av Guds visdom: – altså talerens tegn på psykiatri, hyperaktivitet, bipolaritet, nevroser og et manisk ønske om oppmerksomhet eller herskesyke fra talerstolen.

Jeg har ikke sett noen frukter i moderne tid, av svovelpredikanters ildfulle taler. Jeg har lett, men finner ikke særlig frukter. Billy Graham talte ikke i tunger.

Nå sier jeg ikke - at man ikke kan rope fra en talerstol. Det kan være inspirerende og pedagogisk og metodisk riktig. Det gjorde Jesus tidvis også.

Men mitt poeng at det er Korset, - Jesus offerdød, stedfortredende død, som "setter fanger fri".  Det er Jesus blods rensende og tilgivende kraft. En narkoman synder på et evangeliesenter settes fri av Jesus Kjærlighet og tilgivelse, – ikke av noen ilddåp hos mennesker.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt