Carl Müller Frøland

55

Politiet går utover sitt mandat

Det er hverken politiets oppgave å avgjøre hvilke ytringer som er straffbare, eller å "skape et bedre debattklima". Med "Operasjon Nettroll" går politiet rett og slett utover sitt mandat.

Publisert: 3. jun 2021

Grete Winge som leder felles enhet for kriminalitetsforebygging, svarer 18. mai på min kritikk av «Operasjon Nettroll». Hennes svar er ikke beroligende.

La meg først gjenta at det er viktig at politiet slår ned på trusler om straffbar adferd, samt at det er spesielt alvorlig når slike trusler er rettet mot politikere, siden dette setter selve demokratiet under press. Og Winge har naturligvis rett i at internett ikke skal være et «lovløst rom». Men min opprinnelige kritikk står ved lag.

Winge kommenterer ikke at politiet åpner for å beslaglegge «utstyr» fra personer som angivelig har ytret seg «på kanten av loven». Jeg undres: Hva er politiets lovhjemmel for et slikt inngripende tiltak i en slik situasjon?

Winge uttaler at «vi tar tak der det er straffbare ytringer som bryter med blant annet Straffelovens paragraf 185». Som jeg har påpekt, har denne paragrafen svært liten relevans for hva som ytres om norske politikere som gjennomgående ikke tilhører noen beskyttet gruppe. Og uansett: Hvis politiet oppdager en ytring de mener bryter med nevnte paragraf - eller en av trusselparagrafene, for den saks skyld – er riktig fremgangsmåte å anmelde ytringen og dermed få den juridisk vurdert. Jeg vil dessuten understreke at paragraf 185 er uhyre komplisert. Riksadvokaten har tidligere kalt denne bestemmelsen juridisk vanskelig å håndtere, og Oslo politidistrikt har uttalt dette i en rapport: «Grensen mellom hvilke ytringer som er vernet av ytringsfriheten og hvilke som er straffbare kan være meget vanskelig å trekke. (…) Det er knapt mulig å gi en presis beskrivelse av hvor grensen går» («Hatkrim. Rettslige og praktiske spørsmål», s. 34).

«Vi ser eksempler på at flere av dem vi har vært i kontakt med (per telefon) svarer at de ikke visste at kommentaren de kom med brøt med Straffeloven. Ved en slik samtale kan vi være med på å forebygge ytterligere kommentarer som bryter med Straffeloven, samt være med på å skape et bedre debattklima», ifølge Winge. Hvordan kan politiet uten videre fastslå at en gitt kommentar er straffbar? «Vi er ikke et meningspoliti», bedyrer Winge. Men ser hun ikke at nettopp slike samtaler kan føre til at folk begynner å holde sine meninger tilbake fra offentligheten? Ser hun ikke den store risikoen for at politiets oppsøkende virksomhet kan føre til selvsensur hos den som angivelig har brutt loven? Er dette sunt for demokratiet som politiet ønsker å verne?

Når det gjelder målet om å «skape et bedre debattklima», er dette neppe en oppgave for politiet. Ansvaret for et godt debattklima påhviler samfunnsdebattanter og redaktørstyrte medier.

Med «Operasjon Nettroll» går politiet utover sitt egentlige mandat. Ordensmaktens vilje til å slå ned på mer eller mindre krasse ytringer om politikere gir grunn til å slå alarm. Jeg frykter at både ytringsfriheten og demokratiet vil komme skadelidende ut av dette.  


Innlegget er tidligere publisert i Avisa-Vest.

3 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere