Verdidebatt

Høyesterett glemte framtidige generasjoner

Vi har fått en klimadom som virkelig løfter fram hensynet til framtidige generasjoner.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tusen takk til Vårt Land (19. mai) for presentasjonen av klimadommen fra den tyske forfatningsdomstolen! Domstolen understreker at klimaendringer vil begrense grunnleggende friheter til framtidige generasjoner. Dette er et antroposentrisk perspektiv – og et viktig perspektiv.

Om Høyesteretts dom i klimarettssaken er det allerede skrevet mye, også i Vårt Land. Saksøkerne vurderer nå anke til Den europeiske menneskerettighetsdomstol før fristen for å anke går ut i juni.

Mest oppsiktsvekkende med Høyesteretts dom er at dommen faktisk ikke baserer seg på hele ordlyden i Grunnloven § 112. Første ledd avsluttes med «langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten.»

Borgarting lagmannsrett reflekterte i sin dom av 23. januar 2020: «At retten skal ivaretas på tvers av generasjoner har en side til demokratihensynet, i og med at framtidige slekter ikke kan påvirke dagens politiske prosesser.» Videre sa dommen om hva som ligger i allsidig: «Dette taler for at Grunnloven § 112 også får anvendelse for CO2-utslippene fra forbrenningen etter eksport.»

Høyesterett valgte å ikke gå inn i denne ordlyden, men heller tolke innholdet i miljøparagrafen ut fra forarbeidene fra 1992 og 2014. Hovedregelen for tolkning er å gå til ordlyden, og så bruke forarbeidene dersom ordlyden etter tolkning forblir uklar.

Høyesterett valgte en framgangsmåte der utredninger og stortingsdebatter var det sentrale. Også det faktum at Høyesterett valgte å legge mer vekt på debatten i 1992 enn i 2014 er verdt å merke. Det siste som er verdt å merke seg er at Høyesterett mente «det er få «lovtomme rom» på dette området».

Høyesterett vurderte ikke om den den norske ratifikasjonen av Parisavtalen skaper en ny rettslig tilstand for Norge. Når Høyesterett viser til at stortingsdebatter og -avstemminger ikke har ført til skjerpede plikter for Norge er vi mange som mener at Høyesterett ikke har gjort det som bør forventes av vår høyeste domstol.

Den tyske forfatningsdomstolen baserte dommen på en rekke bestemmelser, blant annet om menneskelig verdighet, personlig utvikling og ansvar overfor framtidige generasjoner. Dommen sier både at tiltak haster og at tidsperspektivet må være langsiktig. Tyske myndigheter har allerede meldt at de vil rette seg etter dommen og innføre en plan for perioden etter 2030.

Kronikken sto på trykk i Vårt Land 28. mai 2021

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Verdidebatt