Palestina-Israel konflikten - en spiral av projektive identifikasjoner

Erfaringene av nazistenes brutale folkemord på Europeiske jøder før og under andre verdenskrig skjedde med en  overbevisning som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Vi  stiller oss undrende til hvordan det for et så dypt traumatisert  folkeslag, er mulig å utøve så mye maktmisbruk og undertrykkelse overfor uskyldige palestinere. Hva slags mekanismer gjør seg gjeldende i denne  intrikate og voldelige konflikten?

Projektive identifikasjoner 

Vi  mener at det er noen komplekse psykologiske prosesser som er av  vesentlig betydning, som opprettholder og endog forsterker den negative  spiralen vi er vitne til i Jerusalem og på Gazastripen. Især Israels militære maktmisbruk overfor det palestinske folk. Med  inspirasjon fra psykoanalytikeren Melanie Klein, anvender vi begrepet projektive identifikasjon her. Projeksjoner innebærer at det vanskelige  og ubehagelige i oss, som ikke er bearbeidet psykologisk, avspaltes og  projiseres på de andre. Med identifikasjon vil den andre parten, som har  vært et mål for projeksjonen, bli presset inn i en bestemt rolle. Dette  er prosesser der man overfører egne fortrengte tanker, behov og  følelser på andre. Det sentrale med projektiv identifikasjon er at noe  rått, ofte svært destruktivt, projiseres på og identifiseres av den  andre. Råheten av den opplevelsen hos den som har vært gjenstand for  projeksjonen, kan være så enormt at refleksjon og tenkning ofte blir  svekket som en psykologisk funksjon. Den som er offer for projeksjonen, går ofte over til premature reaksjonsformer for å evakuere det som er  projisert i seg.

De jødiske folket har opplevd alvorlige krenkelser og traumer. Kan det hende at disse ekstreme smerteopplevelsene nå projiseres på det palestinske folket? Kan det være slik at det palestinske folk er nå blitt målskiven for overveldende projeksjoner, identifiserer seg med dem og projiserer den tilbake på Israel? Kan det være seg at konflikten som utarter seg handler om en spiral av kollektive projektive identifikasjoner?

Transport av smerte 

Filosof  Arne Johan Vetlesen skriver om fysisk og psykisk smerte som et fenomen mennesker streber etter å eliminere fra egne liv. En måte å prøve å få  bukt med smerten på, er det Vetlesen kaller for transport. Transport av  smerte impliserer å overføre den videre til andre mennesker, som også  evner, på grunn av fellesmenneskelig sårbarhet, å erfare smerte på lik  linje med de som transporterer smerten. Transport av smerte kan utføres  på ulike måter og på ulike nivåer. Det kan skje gjennom fysisk og  psykisk vold, og gjennom overindividuelle størrelser og strukturer,  legitimert gjennom ideologiske referanser, symboler, verdensbilder og  narrativer, hvor det egne konstitueres gjennom å bekjempe de fiendtlige  andre. På denne måten forflyttes smerten.

Makt og frihet 

Om  det reiser seg noen fugl Føniks av asken, håper vi at det blir en fornyet forpliktelse på det moderne menneskerettighetssystemet og  resolusjoner under FN som normgiver og legitimeringsgrunnlag for verdens  stater. Vi mener at Israel har et særskilt ansvar for å stoppe denne destruktive spiralen av projektive identifikasjoner. Det er hevet over all tvil at det er snakk om en asymmetrisk maktrelasjon, som munner i Israels stadige brudd på folkeretten og menneskerettighetene. Vi kan ikke snakke  om reell frihet gjennom å underkjenne maktperspektivet. Med makt følger  ansvar fordi det handler om å påvirke menneskeliv, på godt og vondt.

Menneskets plastisitet og åpen fremtid 

Den  Italienske humanisten og filosofen Giovanni Pico della Mirandola spør i  sin tale «Om menneskets verdighet» (1486) hva som gjør mennesket unikt. Pico forfekter blant annet at mennesket ikke har en entydig og bestemt essens i seg som på deterministisk vis styrer det. Vi holdes ikke  tilbake av noen uovervinnelige skranker, men skal selv skape oss selv  overensstemmelse med vår frihet. Selve kjernen i Picos tale dreier seg  om at mennesket har et mangfold av muligheter til å realisere seg selv. Både som individ og i fellesskaper. Både som et høyerestående eller et laverestående vesen. Det er mennesket som later til å pendle mellom engelen og udyret, mellom det gode og det destruktive.

Viktigheten av forsoning og ansvarliggjøring 

Om  Israel virkelig ønsker fred med palestinere og verdenssamfunnet, må denne destruktive spiralen stoppes. Israel er nødt til å forsone seg med  seg selv innad, med sin egen kollektive historie, kollektive traumer og  smerter før de kan forsone seg utad. Betingelsen for en vedvarende forsoning mellom Palestinere og Israel innebærer også å anerkjenne hva Israels historie i Palestina innebar: en  apartheidpolitikk og systematisk undertrykkelse og dehumanisering av en urbefolkning.

For å ta ansvar for fremtiden, er en nødt til å vedkjenne seg ansvar for sin fortid

Shahram Shaygani, psykoanalytiker og forsker

Farhan Shah, filosof og islamforsker