Verdidebatt

Kristenfolket – I Hans Nielsen Hauges og Augustins ånd.

«Skal det norske folkestyret overleve er det lekfolket som må ta styringen, og ikke samfunnets presteskap skriver Mimir Kristjansson (MK) i Vårt Land (Verdidebatt) 27 mars d.å. MKs innlegg omhandler «kristenpopulisten» Hans Nielsen Hauge, og hans kamp for «småkårsfolket» Spørsmålet som bør stilles er imidlertid: Hva tenker MK at småkårsfolket skal ta styringen over? Tenker han både på den politiske styringen, og på styringen av småkårsfolkets kristne sjel?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

«Hele mitt liv har jeg uten å vite det tråkket i Hans N Hauges fotspor.» heter det videre i MK's debattinnlegg. Opplevelsen av – uten selv å vite det - å ha tråkket i profeten H N Hauges fotspor er ikke alle gitt. Hvilke spor jeg selv har tråkket i gjennom et relativt langt liv skal være usagt, men påvirket har jeg vært, av både politiske, religiøse og filosofiske profeters tankekraft.

En av dem som har satt sine spor er Augustin av Hippo. Hans tanker om kristendommens betydning for et menneskes indre liv og utvikling har alltid opptatt meg, og fulgt meg. Særlig den delen av Augustins tenkning som vender seg mot menneskets indre spenninger, troen og tvilen, enten mennesket tilhører småkårsfolket, presteskapet eller "folk flest" .

I sitt kjente verk «Confessiones» (Bekjennelser) synes ikke Augustin å være spesielt opptatt av å bruke kristen tenkning til å dele mennesker inn i klasser, eller å sette rikfolks rettferdighets-tenkning opp  mot allmuens - på kristent grunnlag. For Augustin var det tvilen og troen i mennesket selv, og den sjelelige spenningen mellom de verdslige og religiøse, enten mennesket sto til venstre eller høyre for ham, som var viktig. Og når MK gjør Hans N Hauge kun til «småkårsfolkets profet», og på det grunnlag, bygger opp et skille mellom medmenneskers gode og onde/forvridde  tanker om rettferdighet og likhet, i ord og gjerninger, Ja, da ekskluderer han, mer enn han inkluderer.

Hans N Hauges betydning for norsk kristen- sosial -religiøs tenkning er ubestridt, stor og viktig. Og det kan jo til og med hende, at Hauge har hatt med seg et og annet fra Augustinsk og middelalderske teologi og filosofi under sitt virke for 250 år siden?

Augustin ønsket å lese de bibelske tekster ved å søke innover i skriftene etter en dypere, åndelig, allment forstått «Guds mening». En mening som inkluderer, i den forstand at den angår og berører alle menneskers "sjelefred", uten å måtte plassere sine medmennesker inn i hver sin rettferdighets-tenkende bås - med den  rettferdige til venstre, og den urettferdige til høyre.

«Gjennom de 250 årene som er gått siden Hans Nielsen Hauge ble født, har en sentral konfliktlinje i vårt samfunn gått mellom folk og elite» skriver MK mot slutten av sitt VL-innlegg. Deretter nevner han alt det urettferdige som «eliten» her i landet står for i dagens samfunn. MK må vel kunne tolkes dit hen at, hadde bare høyre-eliten (presteskapet) tenkt og gjort som Hans N Hauge, ville åpenbart samfunnet vært vært mer rettferdig, og forskjellene mindre (!)

Kan så være, men en og annen i den politiske venstre-eliten burde kanskje ta seg litt tid til å bla litt i Augustins «Bekjennelser» I beste fall ville deres perspektiv på hva som er politisk rettferdig eller ikke her i landet, ut fra en kristen-demokratisk tenkning, kunne bli noe utvidet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt