Et selvstyrt evangelisk-luthersk bispedømme

Utløsende forhold

Tre forhold har utløst vår handlemåte overfor Den norske kirke. De er ikke hele begrunnelsen vår, men bringer til overflaten en kirkekrise som stikker dypere.

Først, og retningsgivende, ble det at kirkens øverste leder, Kongen, undertegnet Statens mot-kristne lovvedtak om selvbestemt abort. Det andre forholdet var innføringen av kvinners prestetjeneste. Det tredje – som ble en direkte utløsende årsak – var at Den norske kirke antok bibelstridig lære om at homofiles samliv er etter Guds vilje.

Vi fastholder og forkynner

Vi ser disse tre forholdene i en større, vedvarende sammenheng. Den tro som gjør mennesker rettferdige for Gud og gir evig liv ser vi med sorg og forferdelse forvitre i Den norske kirkes menigheter, og stedvis ellers i det kristelige Norge. For at den skal bevares levende, fastholder, lærer og forkynner vi:

1. Gud kjenner vi som han er, fordi Jesus fra Nasaret, sann Gud og sant menneske, har åpenbart for oss mennesker hvem Gud er, slik det er skrevet i Bibelen, lest på dens egne premisser. Jesus lærer oss å kjenne Gud i enheten av Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Slik bekjenner vi ham og tiltaler ham, ikke med andre navn eller pronomen.

2. Gud er universets skaper. Ved ham består alt, og uten ham kan ikke noe være til. Han er herre over skaperverket, tiden og historien. Uten avkortning har han makt til å gjennomføre det han vil, når og hvor han vil. Men utenom frelseshistorien, åpenbart i Bibelen, er det skjult for oss hvordan han leder historien.

3. Guds ord skaper det som det sier, det handler med oss. Vi ser ikke på Guds ord som råstoff for menneskers handlinger, som middel eller inspirasjon til å ta den frelsende avgjørelsen, overgi seg helt til Gud, eller på annen måte utvikle større åndelighet. Da blir Guds skapende ord redusert til hjelpemiddel for menneskers religiøse prestasjoner.

4. Jesus har forordnet dåpen til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn som inngangen til frelsens gaver. Når hans løfte uttales sammen med fysisk vann gir Guds et radikalt nytt liv til den døpte. Den mørke bakgrunnen er at i forholdet til Gud er alle mennesker omfattet av et gjennomgripende relasjonsbrudd, som vi ikke selv kan bidra til å overvinne.

5. Jesus har forordnet nattverdmåltidet for sin kirke. Jesu erklæring: «Dette er mitt legeme», og «Dette er den nye pakt i mitt blod», gjør at naturlig brød og vin blir det som han sier det er, når presten som forestår nattverdhandlingen gjentar ordene hans. Han gir dem som spiser og drikker det del i sin kropp og sitt blod, som han ofret på Golgata for å sone for menneskenes synd. Slik får den som tror, fysisk «pant» i Golgata-offerets resultat, tilgivelse for synd.

6. Jesus har forordnet de tolv apostlenes tjeneste som ledere for Guds fornyede folk. Apostlene innviet etterfølgere, og de som blir innviet slik i alle følgende generasjoner, representerer ham i en tjeneste som er avledet av aposteltjenesten, men med begrenset myndighet i forhold til den.

7. Menighetene, som utgjør Kristi kirke, skapes av Gud gjennom dåpen og troen. Alle som er døpt og tror blir forenet slik til Kristi kropp. De samles som menighet på de enkelte steder gjennom den rene forkynnelsen av det skapende Guds ord, og den rette bruken av dåpen og nattverden. Gjennom lokalmenigheten kommer den helheten som er Kristi kirke i verden fysisk til syne.

Apostel-formidlet kristenliv

Vi kan ikke betro vår menigheter og oss selv til dem som avviser, fortier eller underkommuniserer disse frelsende gavene fra Gud. Det Jesus-grunnlagte kristenliv som apostlene har formidlet til oss, vil vi leve nå, og gi videre til dem som tar imot det i tro.

I Norge, en postmoderne og etter-kristen stat, møter den kristne kirke to i særklasse problematiske forhold. Det ene er at de aller minste menneskene, de ufødte, er uten sakssvarende rettsvern. Det er helt utålelig for enhver rett kristen kirke. Mennesket er helt menneske fra unnfangelsen av. Guds Sønn steg jo ned til oss som menneske, fra unnfangelsen i jomfru Marias morsliv.

Det andre er at Staten har innarbeidet betydelige elementer av konstruktivistisk kjønnsteori i lovgivning og offentlig praksis. I strid med kristen lære om at mennesket er skapt som mann og kvinne i Guds bilde, har Den norske kirke langt på vei anerkjent slik postmoderne teori. Den slags kjønnsteori forkaster vi, på grunnlag av Guds skapergjerning, men også ut fra allmenn biologisk vitenskap.

Tilgitte syndere

Vårt drastiske skritt sikter ikke mot en fullkommen kirke. Som alle preges også vi alltid av synd og gudsopprør i oss og rundt oss. Denne dype skaden kan ikke noe menneske forbedre, verken ved egne anstrengelser, eller med Guds hjelp. Å leve i menigheten er ikke å framvise besteversjonen av en kristen menighet, men å samles med andre syndere, bekjenne for Gud den nakne sannheten om våre liv, og ta imot tilgivelse for syndene. Da fornyer Gud sin Sønns bilde i oss, gjennom det Ordet som skaper det som det sier, og gjennom foreningen med Kristi kropp i nattverden. Vi fornyes ikke for at vi skal virkeliggjøre en rettferdig verden, men for at vi skal tjene vår neste i enkeltmennesker, familie og samfunn.

Gud skaper sin kirke

Når det gjelder trossannhetene og livet vi her har pekt på, går vi ikke på akkord. Vi vil ikke la menneskelige hensyn avgjøre hvor vi skal leve et ekte trosliv som dette. Men vi vil overlevere trossannhetene og trospraksisen som vi har beskrevet her til dem som tar imot. Vi har tillit til at Gud, gjennom frelsesmidlene sine, og når og hvor han vil, skaper en ekte kirke i det enkelte lokalsamfunn og i vårt land.