I Aftenposten 8. mai skriver Knut Olav Åmås om ytringsfrihetens kår i dagens Norge. Når det gjelder straffeloven, har hans analyse en vesentlig svakhet.
Åmås skriver: «Ytringsfriheten er sterkt beskyttet juridisk. Norske domstoler er til å stole på i ytringsfrihetssaker. Grunnlovsvernet står sterkt, men det finnes ingen absolutt ytringsfrihet. Grensene gir friheten mening. I det siste er lovparagrafen om hatefulle ytringer brukt noe mer aktivt for å beskytte utsatte individer.» Åmås ser åpenbart ikke de dype problemene med paragraf 185, en usedvanlig tåkete straffebestemmelse som gir domstolene et altfor vidt tolkningsrom. Selv Høyesterett i plenum har tidligere kritisert denne paragrafens upresise utforming.
Som tidligere pressemann bør Åmås særlig merke seg hva Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening, nylig har uttalt: «det (er) vel ingen tvil om at det har vært en voldsom økning i antall domfellelser etter § 185 de siste årene, og det er vel verdt å følge med på hvor domstolene trekker grensene for denne høyst problematiske paragrafen. Den er som en gummistrikk og kan tøyes i alle retninger» (Facebook, 22. april).
Det er forunderlig at Fritt Ords direktør av alle viser en slik manglende innsikt i hvordan paragraf 185 faktisk innskrenker ytringsfriheten.
Innlegget ble refusert av Aftenposten.