Verdidebatt

Et historisk perspektiv på den jødiske tragedien i Galilea i Israel.

På fjellet Meron i det nordlige Gallilea ved graven til den hellige rabbien Shimon bar Yochai, som døde 18 lyar, den 29. april, for ca. 1700 år siden, samlet det seg ved graven hans dette året ca. 100.000 troende jøder fra hele verden. De kom for å be og tenne lys ved graven til den lærde rabbien. Hvert år siden 1600-tallet har det vært jødisk tradisjon for noen ortodokse jøder å dra dit fra fjern og nær med hele sin familie.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I våre dager har Kefar Meron, i flere 10-år vært en ekstraterritorial sone som har vært kontrollert av ultraortodokse sekter som dessverre ikke alltid har hatt noe overordnet statlig organ til å kontrollere sikkerheten. Seremonien har i de senere år samlet store folkemengder. Ultraortodokse politikere har gledet seg over populariteten til Israels mest besøkte hellige sted - etter Vestmuren på Sions berg i Jerusalem. I år døde 45 personer og ca. 150 ble skadet under seremonien. Statsminister Netanyahu har erklært 29. april for en nasjonal sørgedag, og det hadde han mange gode grunner for å gjøre.

Army Radio rapporterte at barn ble funnet blant døde og sårede. En helsearbeider som hadde tjenestegjort for ZAKA- redningstjeneste i mange år, uttalte til Channel 12 News: «Vi forstår ikke nøyaktig hva som hendte, men resultatet er ufattelig tragisk».

«The writing was on the wall,” skrev en ortodoks journalist i ettertid i en avis , og det var kanskje sannere enn han selv var klar over. En legende forteller at Rabbi Shimon bar Yochai på denne dagen åpenbarte en dyp kabbalistisk hemmelighet, som kom til å legge grunnlaget for innholdet i den klassiske boken om jødisk mystisisme, kjent på engelsk som «the Zohar» (“Brilliance”).

Siden den romerske keiser Hadrians dager fra 117 til 138 e. kr. har overlevende ortodokse jøder i det tidligere «Palestina» markert denne dagen i all stillhet med bålbrenning, tenning av lys og bønner ved gravstedet. Men i de senere år, og i sær etter opprettelsen av staten Israel i 1948, har store folkemengder etter hvert blitt vanlig å se samlet på dette fjellet, og i år skjedde en dramatisk ulykke på området, der jøder har bodd sammenhengende i over 2000 år, og som har holdt tradisjonene ved like.

Den verdensvide jødiske dyrkingen av rabbineren Shimon Bar Yochai som en stor religiøs leder kan man lese om på nettstedet: «Rabbi Shimon Bar Yochai - Jewish History». Der fremstilles han som en blanding av Moses og Jesus. Han levde ca. 100 år etter Jesu død, og kjente sikkert til romernes endelige seier over den siste jødiske motstandsgruppen som ble nedkjempet på Masada i år 136 e. kr. i Bar Kokhba-krigen. Romerne forsøkte i denne krigen å utslette alle spor etter jødisk tilknytning i den erobrede provinsen, «Palestina». Rabbi Shimon bar Yochai og hans religiøse tilhengere fortsatte motstandskampen mot romerne i det stille etter keiserens død, men ble til slutt fanget og drept.

Ultraortodokse jøder er i dag religiøse etterkommere av disse motstandskjemperne som avviste både romerne og evangeliet i de første generasjoner etter Jesu død. Om rabbien hadde hørt om sin berømte landsmann fra nabolandsbyen Nasaret er sannsynlig, men i likhet med flertallet av dem som levde i de bibelske landområdene der Jesus og hans disipler hadde virket, har «det glade budskap» dessverre blitt avvist, slik tilfelle var for de fleste jøder i hele Romerriket. Hedningkristne ble de første til å ta imot det frigjørende evangelium og høre liknelsen om fikentreet og greinene.

Både jøder og kristne ble forfulgt i de første år etter Jesu død. Etter kirkemøtet i Nikea i 325 e.kr. vant imidlertid kristendommen frem i hele Europa. Med jødene gikk det derimot ille. «Jødehat» av Trond Berg Eriksen, Hakon Harket og Einhart Lorentz, som kom ut på Cappelen Damm forlag i 2009 forteller jødenes lidelseshistorie i Europa, Afrika og Asia, der de kristne var deres verste forfølgere.

For ikke-jøder er Rabbi Shimon bar Yochai totalt ukjent, men for jøder over hele verden er han berømt for sin tolkning av Toraen, og spesielt for helligholdelsen av sabbaten. Han regnes for å være en av tidenes største læremestere i «Jewish Law and ethics». Hans detaljerte tolkning av loven i Talmud sies å vise hans hellighet, edle karakter og hengivenhet for Toraen, som er Mosebøkene med alle dens detaljerte forskrifter.

Rabbi Shimon bar Yochai sa en gang: Hvis jeg hadde vært til stede ved overrekkelsen av Toraen på Sinai-fjellet, ville jeg ha forlangt å ha to munner: «En for kontinuerlig studium av Toraen, og den andre for spising. Men like etter innrømmet han at det ikke ville ha vært klokt likevel, for til og med nå, da mennesket bare har en munn, sier det mye galt. «How much more so if he had two!»

Rabbi Shimon bar Yochai døde i Meron, en landsby i nærheten av Safed og Nasaret i Nord-Israel, og selv om han bare hadde en munn, har han etter sin død greid å få millioner av jøder til å valfarte til gravstedet sitt, der de ultraortokokse jøder tenner lys, ber og for første gang klipper det lange håret av sine tre år gamle sønner på dagen da han døde for mer enn 1700 år siden, den 29. april. Sett fra et kristent ståsted har feiringen av ham vært tragisk på mer enn en måte.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt