PRESSEFRIHETENS DAG

Det jeg reagerer på i utenriksministerens uttalelse, er hvor forskjellig liv og lære kan være. Jeg sikter til saken til Dr Joseph Nkusi som jobbet som journalist mens han ventet på å få beskyttelse i Norge. Han hadde en egen blogg hvor han publiserte regimekritisk stoff om forholdene i Rwanda. Han benyttet morsmålet kinyarwanda for å nå ut til flest mulig rwandere.

Så populær var hans blogg at den i oktober 2016, da han ble tvangsreturnert til Rwanda, hadde et besøksantall på vel 6,2 millioner. Selv uten en eneste ny artikkel etter den tid, har besøkstallet til nå steget med mer enn 600.000.

Hadde Utlendingsnemnda tatt seg bryet med å få oversatt noen av artiklene til norsk, så ville Oslo tingrett lett kunnet se at Nkusis journalistikk var regimekritisk. UNE gjorde det ikke. I stedet sto de fast ved sin hardnakkede overbevisning om at Nkusi ikke var en regimekritiker. Han ville ikke stå i fare for forfølgelse ved retur til Rwanda. Og han ville ikke risikere tortur. Faktum viste seg å bli ganske annerledes.

Ved ankomst Kigali 8. oktober 2016 ble Nkusi umiddelbart arrestert og satt i varetekt. Han ble etter hvert dømt til 10 års fengsel for artikler som han publiserte mens han var i Norge. Jeg er kjent med at Nkusi kan ha vært utsatt for tortur i fengslet Mageragere i Kigali, Rwandas hovedstad. Melding om dette mottok jeg 23.10.2019.

Når det gjelder bruk av tortur i Rwanda, viser jeg til Human Rights Watch rapport WE WILL FORCE YOU TO CONFESS. Torture and Unlawful Military Detention in Rwanda, som ble publisert i oktober 2017, ett år etter at Nkusi ble tvangsreturnert.

I saken til Nkusi har Norge vist manglende etterlevelse av sine internasjonale forpliktelser. Det gjelder både avslaget på hans rettmessige krav på beskyttelse og tvangsreturen til et land hvor han risikerte tortur.

Hva gjør Norge nå? Vil utenriksminister Ine Eriksen Søreide kreve Dr Joseph Nkusi løslatt fra fengsel slik at han kan komme tilbake til Norge?