Når har et menneske livets rett?

Skulle kristendommens åndelige og moralske lære om menneskelivets ukrenkelighet gjelde uten juridiske og politiske forbehold, ville kvinners rett til selv å avgjøre svangerskapets forløp, nærmest blitt illusorisk. Uansett hvilke dramatiske omstendigheter som lå til grunn for graviditeten, ville kvinnens rett måtte veies opp mot fosterets rett til liv. Og desto flere uker fosteret fikk anledning til å utvikle seg til et fullverdig menneske i kvinnens liv, desto sterkere vil fosterets rett være, til å kreve å få leve videre.

Derfor handler ikke det store spørsmålet så mye om hvor Krf skal plassere seg politisk i abortdebatten, men hvilken del av den kristne etikk og moral om menneskelivets ukrenkelighet partiet nå ønsker å vektlegge sterkere og klarere overfor sine velgere. Med andre ord: Hvilket kristen-syn vil partiet legge til grunn når et gryende menneskelivs rettigheter skal «balanseres» opp mot den svangre kvinnes rettigheter til å bestemme over eget og fosterets liv?

Et kristent syn kan være så mangt. Et kristent syn som kanskje mer hører fortiden til er synet om at den svangre kvinnes og fosterets liv og skjebne må overlates i Guds hender. En slik skjebnetungt syn betyr i realiteten at alt ansvar for hva vi mennesker gjør eller ikke gjør her i livet, overlates til Gud å bedømme på den ytterste dag. Et slikt kristen-syn kan ofte også inneholde forestillingen om at all ulykke, sykdom, død, rett og urett forklares med at Herrens veier er uransakelige. Et synspunkt som i dag kanskje ikke har den helt store oppslutning.

Vi mennesker, små som store, må innse at Guds kjærlighet, og Guds rettferdighet må omsettes til våre egne jordiske lover og normer for at Guds ord skal gi mening i våre praktiske liv. Det blir derfor til syvende og sist vår tolkning av Guds vilje, av kristen etikk, av allmenn moral, og av loven som også må avgjøre fosterets rett og kvinnens rett.

KrF har vel enda det primære syn at dagens abortlov bør erstattes med en lov som «sikrer rettsvern for ufødt liv». En slik lov vil fordre at både kvinnen og «samfunnet» (representert med nemd (?) familie, medisinsk, politisk, juridisk eller moralsk ekspertise) får lov å være med på å sikre fosterets rettsvern. En diskusjon om fosterets mulighet til å leve opp ved 22ende eller 24ende uke blir i et slikt etisk menneskeverd-perspektiv en medisinsk- diskusjon, uten den kristne dimensjon som vel Krf ønsker at diskusjonen skal ha.

At fosteret i kvinnens liv på et tidspunkt skal ha "rett til å være part i saken", og bestemme over sin skjebne er viktig. Men, "saken" fortjener som sagt, ikke, "bare" å bli til en politisk dra-kamp om den rette og riktige uke er den 12, 18ende eller 21ende. Og uansett hvor Krf plasserer seg politisk i den nye abortdebatten må vel utgangspunktet for et kristent parti være at livet tar til ved unnfangelsen.