Kristendom i Motvind

I en kommentar til Helge Hognestads nylige innspill,  presiserte VL at kirken opphører å være kirke, hvis man godtar at Jesus ikke døde for våre alles synder. En del Dnk-medlemmer er trolig på linje med Hognestad, som nettopp fornekter at Jesus døde for våre alles syndeskyld. Derfor savner jeg en sterkere understrekning av Vårt Land at Hognestads og annen alternative åndelighet, ikke er kristne livssyn, spesielt etter at Vårt Land har latt ham komme til orde i ikke mindre enn 3 nylige innlegg.

Kristendom er som bekjent i motvind i Norge og mange europeiske nasjoner. Ingen bør innbille seg/pretendere at ikke -kristne er kristne, eller at landet er mer kristent enn det er.

Nylig har imidlertid teolog Åste Dokka gitt Vårt Lands lesere inntrykk av at Norge nærmest er en kristen nasjon (11. februar), og tegnet et nokså negativt bilde av Bibelen (13. mars); hun vektlegger tilsynelatende motsetninger, og sår tvil om Bibelens hellige Gud og Bibelens barmhjertige Gud lar seg forene; enn videre nevner hun at Jesus har vist oss hvem Gud er, men nøytraliserer deretter utsagnet ved formelen: «ingen av oss har mer rett enn andre, men alle har fanget noe».  Jeg mener at folk som tro at Jesus er veien, livet og sannheten, hvilket også Dokka har forkynt, har fattet adskillig mer av Guds identitet/vesen enn eksempelvis sekulære personer, new-agere, hinduer, muslimer.

Der Dokka ser motsetninger, ser mange andre sammenhenger. Uten Guds hellig dom over våre synder, og uten den samme Guds tålmodige barmhjertighet ovenfor oss syndere, ville vi ikke hatt noe Evangelium, etter min oppfatning. NTs Gudsbilde bygger intimt på GTs forståelses av Gud som hellig og barmhjertig (Richard B. Hays). GT er Jødedommens Bibel, i NT kalt Skriftene.  Kapable Tom Wright, Craig Blomberg, Darrell Bock, o.a., har de siste tiårene argumenter for NTs troverdighet, på ulike utfyllende vis. Hvis mye i Bibelen ikke er troverdig/selvmotsigende, hva blir da grunnlaget for å tro på Evangeliet?

Åste Dokka: «Vi har en tendens til å lulle oss inn i kriseromantikk i norsk kirkelighet. Vi synes det er for få som går i kirka. Vi synes det er lite Gud i offentlig monitor. Vi synes folk kan for lite om Bibelen, for få salmer. Men den eneste grunnen til at vi tenker slik, er at vi sitter fast i fortida. For det er millioner av kristne i Norge. Det er radioandakt hver dag i statskanalen. Det selges flere titalls tusen bibler årlig. Over halvparten av alle barn blir døpt. Halvparten! Over fire millioner mennesker er medlem av et kristent kirkesamfunn. Til sammenlikning spiller godt under en halv million personer fotball i Norge og under 200 000 er muslimer».

Vel, i (trendsettende) Oslo er dåpsprosenten i underkant av 30. Spebarn vet ikke om de er kristne eller ikke; andelen blant ungdom (18 år+) som tror på Gud/Jesu fysiske oppstandelse, er lavere enn landsgjennomsnittet; så, Guds ord til Jeremias er gyldig også i våre dager:  «Dette var din ferd fra den ungdom av, at du ikke hørte på min røst» (Jeremia 22, 21b) .  Årlige Norsk monitor-data (landsrepresentativ intervju av 4000 personer, 18 år +, per år ) viser en stadig brattere økning i andelen som ikke tror på Gud; de siste 7 årene er det flere som ikke tror på Gud enn som tror. I annet landsrepresentativt intervju (1000 personer) trodde bare 14 % at Jesus oppsto fysisk (Norstat, 2019, på vegne av VL); så 86 % av de spurte trodde ikke på Dnks kristne trosbekjennelse at Jesus oppsto legemlig. 14 % av landets 4,7 millioner over 15 år tilsvarer ca.  660 000 voksne personer; antallet av voksne kristne i landet er neppe betydelig høyere. - Blant Dnk-medlemmene i Borg anno 2019 var det bare 14, 8 % (ca. 10 % fordelt på hele folket) som trodde at Jesus sto opp fra de døde; bare 22,6 % mente at Jesus viser oss hvem Gud er; 2 av 3 (65,5 %) i Borg mente – ikke-kristent - at Jesus var (kun) en vanlig mann, eller er oppdiktet.

Ved nattverd deltar kun en liten minoritet (4 %?) av Dnk-medlemmene, vanligvis de samme søndag etter søndag.  Opplagstallene for de kristne avisene Vårt Land, Dagen og Norge Idag er til sammen ca. 45000, mens tilsvarende tall for sekulære Aftenposten og VG er mer enn 10 ganger høyere; og Krf strever med å nå sperregrensen. Kristne synspunkter er åpenbar lite etterspurte.

I Norstat- intervjuet trodde 21 % at Jesus oppsto, men ikke nødvendigvis fysisk; så, opptil 1 av 5 i nasjonen tror anslagsvis at Jesus «oppsto» ikke-legemlig, hvilket er typisk blant alternativt åndelige. Andelen i Norge som tror på reinkarnasjon, 11 % i 2019 (KIFO), er nedadgående (sekularisering).  New age holdninger fins også i Dnk. Min kone og jeg forble i Dnk i vår new age periode; og en new age happening i en fullsatt Høvik kirke (2013) høstet applaus.

Nyåndelige er søkende hovedsakelig ikke-kristne retninger. Etter min erfaring, er de fleste temmelig fastlåste angående den «indre kristus» og/eller reinkarnasjonstro, astrologi/annet sammensurium. Hognestad,  f.eks. , har decennier forsøkt å omdefinere kristen tro. Og da min kone og jeg ble kristne på 1980-tallet, skrev jeg brev til 50 new-agere som jeg hadde hatt kontakt med; kun ett svar!

New agere tror seg å besitte en visdoms-kilde, en indre esoterisk «kristus», som medfødt del av dem selv. Hognestad forsøker å utviske forskjellen mellom Jesus Kristus og hypotesen «kristus». Ifølge Bibelen er det imidlertid de fattige i ånden som er salige (se. F. eks. Matt 5).

Skapte i Guds bilde (1 Mos, 1, 27), fødes vi ikke med en indre esoterisk «kristus», mener jeg, men med potensial til å oppfatte Guds røst/ord, til å kunne lære å skjelne og å velge mellom godt og ondt. Vi er ansvarlige for våre gjerninger (GT/NT). Vitenskap forklarer, religion gir mening og håp, og aldri er vi mer forenet med det hellige enn når vi tar frie valg og er kreative; det hevder Rabbi Jonathan Sacks i boka «The Great Partnership, God, Science and the Search for Meaning» (2012); men en kan jo være kreativ, også uten en Gudstro, som bekjent.

Magne Kongshaug, Risør; Dnk-medlem