Verdidebatt

Daniel 7, det lille hornet og Umar

I og med at Bibelen i helhet har blitt vist av kristne lærde å være upålitelig i mange forhold, inneholder den likevel fordømmende informasjon – informasjon som mange ønsker å se begravd.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Antiochos og pavedømmet

Bibelsk apokalyptikk har blitt tolket på mange måter. Det kan hende at flere enn én av dem er riktig. En av de mest gåtefulle bibelske profetier er det lille hornet i Daniel 7. Så lenge som Josefus som skrev lenge før islam, var det lille hornet tolket til å referere til Antiochos Epifanes, hvis herjing over jødene i Jerusalem var kun et ledd i en serie med massakre eller forfølgelser som setter et ulykkelig ensformet punkt i historien. Protestantisk kristendom har derimot tradisjonelt hatt andre syn. Mange protestantiske tolkere fra det 16. til det 18. århundre betraktet det lille hornet til å være pavedømmet. Få gjør det fremdeles.

I og med at begge historiske synspunkter har noe å kommenteres om, og det er et faktum at Antiochos Epifanes fremdeles er favorittvalget til bibelstudenter i dag, peker histioriske faktum mot en annen person som kan gjerne være den som den bibelske profetien forutsier. Denne personen er den kjente andre kalifen Umar.

Det Hellige Lands regjeringer

Daniel 7 begynner med en beskrivelse av Profeten Daniels visjon om fire skrekkelige dyr som representerer de viktigste imperiene som hersket over det Hellige Land rundt Jerusalem fra hans egen tid og fremover. (Vers 1-6). Tidlige protestantiske tolkere – de som betraktet det lille hornets person til å være pavedømmet – var enige om at disse fire dyrene representerte de babylonske-, medo-persiske-, greske- og romerske imperiene. Dette var for eksempel meningen til Isaac Newton, som ser ut til å ha trodd mer på hans evne til profetitolkning enn han trodde på sine vitenskapelige oppdagelser.

Under romersk herredømme gikk Palestina, der Jerusalem er belagt, gjennom ti regimer, der tre av disse ble forskøvet av en annen makt som vokste blant dem. Dette er beskrevet i vers 7-8 som et monster med jerntenner og ti horn, der tre av disse ble trukket av et annet lite horn. Hornet hadde øyne og en menneskelig munn som snakker vemmelig. "Jeg betraktet hornene, og se! – enda et horn. Et lite horn skjøt opp mellom dem. Tre av de første hornene ble rykket opp så det kunne få plass. Dette hornet hadde øyne som et menneske og en munn som talte store ord." (Daniel 8)

En av utfordringene møtt av de som tolker det lille hornet til å være Antiochos Epifanes eller pavedømmet, er veldig enkelt identifikasjonen av de tre forskøvede maktene. Å tolke det lille hornet til å være Antiochos Epifanes gjør at man ignorerer hele strukturen av Daniels bok, som helhetlig på klart vis indikerer romersk tilstedeværelse i dets forskjellige opplegg. Antiochos er nemlig en person som levde altfor tidlig til å kunne tilfredsstille den prosjekterte kronologien i et historisk perspektiv. Pavedømmet oppreisning passer tidslinjen bedre, da den følger perioden til romersk innflytelse i Palestina i midten av det 6. århundre. Pavedømmet steg dessuten opp i Italia, ikke Palestina, og opptrer derfor som mindre enn relevant til profetier som fokuserer på Jerusalems skjebne.

Umar som det lille hornet passer scenarioet mye bedre. Valget av tidspunktet er fornuftig, omtrent et århundre etter pavedømmet oppreisning, som fulgte perioden med romersk overlegenhet. Geografien er også eksakt. Umars hær invaderte og erobret Jerusalem. Ved dette forskøv den de tre maktene, Palaestina I, II og III. Hovedfaktorene passer Umar som det lille hornet bedre enn både Antiochos og pavedømmet. Daniel ber om en forklaring for disse visjonene, i vers 15 og 16. I vers 24 blir det lille hornets forskøvning av de tre kongene som hersket i Palestina, nevnt. Umars styrker erobret Jerusalem i år 638 e. Kr.

Tre tilleggskarakteristikker

Vers 25 legger tre øvrige karakteristikker til det lille hornet. "Han skal tale mot Den høyeste og fare hardt fram mot Den høyestes hellige. Han skal bestemme seg for å forandre tider og lover, og de hellige skal overgis i hans hånd én tid, tider og en halv tid."

Enkelte vil si seg uenige med at Umar talte mot Gud og farte hardt fram mot Den høyestes hellige. Men alle må si seg enige i at de tre andre karakteristikkene passer ham godt. Han kom til å endre på tider og lover og erobre Jerusalem etter å hersket i tre og et halvt år. Umar tok i bruk den islamske månekalenderen, og dermed endret han tid. Han endret islamsk lov i flere felt, spesielt i forhold til ekteskap, for eksempel. Han ble valgt som kalif året 634 e. Kr. og angrep og erobret Jerusalem i Palestina rundt tre og et halvt år senere, i 638.

Det blir vanskelig å se hvordan noen historisk karakter kan passe profetiene bedre enn Umar. Han steg opp på riktig tid, etter nedfallet til det romerske imperiet, ikke før slik Antiochos gjorde. Han steg opp i det riktige stedet og hans handlinger tok sted ikke i Europe, slik det var med pavedømmet, men i Jerusalem området. Han endret tiden ved å ta i bruk månekalenderen. Han endret lover på hans eget initiativ. Og til slutt, erboret han Jerusalem etter å ha hersket i tre og et halvt år, slik det ble forutsagt.

Umars kriminalitet

Sier profetien noe om Umar i forhold til karakter og handling mot Guds følgere? Dessverre, gjør den det. Den sier i Daniel 7:21: "Jeg så på mens dette hornet førte krig mot de hellige og vant over dem," Dette er kun én av de bibelske avsnittene som på klart vis profeterer og fordømmer Umar og hans gamle venner. I og med at Bibelen i helhet har blitt vist av kristne lærde å være upålitelig i mange forhold, inneholder den likevel fordømmende informasjon – informasjon som mange ønsker å se begravd.

Av Thomas McElwain. Opprinnelig publisert i The Shia Newspaper, London.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt