Andreas Andersen

Generalsekretær
35

Et bankende misjonshjerte

Ny misjonsmodell skal gjøre samarbeid bedre og flytte arbeidet ute i feltet enda nærmere. Resultatet kan bli bedre for alle.

Publisert: 15. apr 2021

Vårt Land meldte mandag 12. april om at Agder og Telemark bispedømme er bekymret for at misjonen skal bli taperen av den nye SMM-modellen. Vi i Misjonsalliansen har tro på at endringen blir god, både for misjonen og for menighetene. Grunnen til at vi kjenner oss trygge er menighetene og kirkens bankende misjonshjerte og det gjensidige ønsket om samarbeid.

Misjonsrådgiverne som i dag løfter frem misjonens sak i den norske kirke gjør en kjempeviktig jobb. For misjonsorganisasjonene og for den kirken der de er ansatt. Det er heldigvis alle enige om. I tillegg har den norske kirke som helhet et tydelig misjonsengasjement, som beskrevet i saken Den norske kirkes globale oppdrag som skal opp på kirkemøtet:

«Kirken er til for å dele evangeliet om Jesus Kristus i ord og handling. Dette målet må være bestemmende for hvordan vi er kirke lokalt og globalt. Vi trenger å integrere dette utadrettede perspektivet i alt menigheten og kirken gjør, i trosopplæring, gudstjeneste og annet arbeid. Vi trenger å bygge en kultur og en grunnholdning som løfter blikket utover, ser, oppsøker og inviterer.»

SMM som en arena for samarbeid er det heller ingen uenighet om. Snarere er det håp og ønske om en stadig bedre dialog til det beste for prosjektene ute i felt, noe den nylige inkluderingen av SMM i mellomkirkelig råd er et eksempel på. Et annet er misjonsaksjonen Sammen som kirke i hele verden – som startet som en ide i nettopp Agder og Telemark bispedømme.

Den aller største kilden til tro på at kirken også selv vil prioritere misjon handler likevel om det bankende misjonshjertet som vi opplever når vi er ute på besøk hos lokalmenighetene som gir. Som da vi besøkte Hovin menighet, og kirka der hadde gjort en formidabel innsats for å stelle i stand en misjonsdag.

Barnearbeideren var med på å sette opp en bønnestasjon, der barn skrev bønner på båter som fløt i vannet med tente lys. I tillegg var det mulighet å sveive opp vann de kunne drikke fra en brønn – som var satt opp i kirkerommet. De fikk også kaste svamper på prester, hoppe i hoppeslott, bryte med sumodrakter, klovnemaling og til og med hesteridning. Det var også en kafé der for de eldre – med lodd og lykkehjul.

Det engasjementet har vi troen på at kan styrke seg enda mer med et tydeligere eierskap til arbeidet med misjon i egen kirke. Fra Misjonsalliansens side skal vi også gjøre vårt, for eksempel ved å øke vår innsats i å gi menighetene informasjon og oppfølging om prosjektene de bidrar til.

Vi gleder oss til nye misjonsdager – og tror det blir mange av dem!


Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere