Verdidebatt

Hans Nielsen Hauges åndsopplevelse

Hans Nielsen hauges Hauges åndsopplevelse viser at virkeligheten er mer enn materie

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det som kalles Hauges åndsopplevelse, er en erfaring som viser at virkeligheten er mer enn materie. Den vekker i meg et spørsmål om hva som skal til, for at også jeg kan gjennomtrenges av en brennende kjærlighet til Gud og min neste.

I jubileumsåret er mange opptatt av Hans Nielsens Hauges sosial funksjon, av hvordan han satte i gang bedrifter, lot kvinner forkynne og var engasjert i sosial urettferdighet. Noen leter etter selvmotsigende uttalelser, mens andre er opptatt av hva som skjedde med hans tilhengere i ettertid. Alt dette er selvsagt interessant, men det viktigste er likevel hvor han hentet sin indre kraft. Vi er inne i en tid som krever en radikal omstilling av livsform og verdier hvis vi ikke skal ødelegge vårt eget livsgrunnlag. En tid hvor vår del av verden er dominert av en lammende materialisme både i livsstil og tenkning. Mer enn noen gang trengs det en åndelig fornyelse.

I P2 hørte jeg Kjell Magne Bondevik si at Hauge hadde en åndsopplevelse, og så ble det ikke sagt mer om det. Men hva slags åndsopplevelse var dette? 20 år etter denne opplevelsen skrev Hauge i boken Religiøse følelser og deres verd at han gikk bak plogen og sang salmen «Jesus din søde Forening at smage». Andre verset begynner slik : «Styrk mig ret kraftig i Sjælen derinde, At jeg kan finde, hva Aanden formaar».

Videre forteller han selv hva som skjedde:

«Nu ble mit Sind saa opløftet til Gud, at jeg ikke sansede mig, eller kan udsige hva der foregik i min Sjæl; thi jeg var utenfor mig selv, og det første min Forstand samled seg, da jeg fortrød, at jeg ikke havde tjent den kjære og over al Ting gode Gud, at jeg syntes at intet i Verden var at agte. At min sjæl følte noeget overnaturlig, guddommelig og salig, det mindes jeg til denne Dag saa klart, som det skulde være skeet for faa Dage siden, da det dog er 20 Aar forløben siden Guds Kjærlighed saa overvettes besøgte mig. Ingen kan heller fradisputere mig dette; thi jeg ved alt det gode i min Aand, som fulgte paa denne Stund, især den inderlige brændende Kjærlighed til Gud og min Næste.»

På hans spørsmål til Gud om hva han skulle gjøre fikk han et svar i sitt indre: «Du skal bekjende mit navn for Menneskene, formane dem til at omvende sig, og søge mig medens jeg findes, kalde paa mig naar jeg er nær, og røre ved deres hjerter, så de kunde omvende sig fra Mørket til Lyset.»

For Hauge virket dette overveldende, og han ba Gud om å ta den tunge plikten fra ham og heller sende en biskop, men igjen får ha et klart svar i sitt indre:

«Jeg har ofte brukt de Ringe i Verden til at udbrede mit Rige. Jeg skal give dig kraft og Viisdom».

Det som beskrives er en grunnleggende endring i Hauges liv, og vi har utallige fortellinger om hvordan han  ved sin inspirerte tale, rørte ved menneskenes hjerter og fikk dem til å endre livsstil fra fyll og latskap til å bli aktive samfunnsborgere som levde enkelt og hjalp hverandre.  Han startet næringsvirksomheter for å hjelpe folk ut av fattigdom, men mente også at praktisk arbeid motvirket svermeriske tendenser.

Hauge innså at det å utbre Guds ord, lett kunne føre mennesker inn i en svermerisk og virkelighetsfjern  selvgodhet. I sin inspirasjon visste ikke han alltid hva han selv sa, men han passet på å høre med sine venner om hans tale var i overenstemmelse med Bibelen.

Å få del i en slik åndskraft er en nådegave og Hauge er ikke den eneste som har hatt en slik opplevelse. Noen vil sammenligne den med det Paulus erfarte ved Damaskus, andre med mystikerne.  Simone Weil skildret sin opplevelse slik. «Da Kristus plutselig grep meg var dette en opplevelse som hverken sansene eller forestillingsevnene hadde noen som helst del i; jeg følte bare tvers gjennom smertene tilstedeværelsen av en kjærlighet som var lik den man kan lese i smilet på et elsket menneskes ansikt.»

Å bli fylt av en slik kjærlighetskraft innebærer ikke nødvendigvis at også en tenkning alltid blir like klar og kraftfull. Det varierer fra menneske til menneske, men det er ikke tvil om at Hauge bidro med mange visdomsfylte tanker.

Vissheten om at enkelte mennesker har slike erfaringer, kan vekke spørsmål om hva som skal til for at også vi kan få en mer direkte kontakt med det guddommelige. Det er interessant at Gud henvender seg til de «ringe», de som ikke er fanget av materialistisk velstand og intellektuelt hovmod. Jeanne D’Arc er et annet eksempel på dette. Hauges historie bør få oss til å reflektere over hvordan vi kan åpne våre hjerter slik at også vi kan få svar på bønnen «Styrk mig ret kraftig i Sjælen derinde, At jeg kan finde, hva Aanden formaar».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt