Geir Wigdel

40

Nattverden - grunnlag og praksis

For en jøde er det utenkelig å drikke blod fra noen slags skapning. Det er derfor underlig at jøden Jesus valgte å kalle brød og vin for sitt legeme og blod. Tormod Tobiassen har i et innlegg presentert forskningen til teologen James Tabor, som gir en plausibel forklaring på det tilsynelatende selvmotsigende. For meg falt mye på plass ved dette.

Publisert: 7. apr 2021

Nattverdsmåltidet

Jeg vil takke Tormod Tobiassen for hans redegjørelse for grunnlaget for den kristne nattverd, slik teologen James Tabor har klarlagt gjennom sin forskning. Selv har jeg i lang tid stusset over det selvmotsigende i at jøden Jesus skulle innstifte en kannibalsk tradisjon for å minnes hans lære og gjerning. Som Tabor påpeker, er det uhørt for en jøde å drikke blod fra noen som helst skapning. Ofring av menneskekjøtt blir gjort utenkelig ved historien om Abrahams intensjon om å ofre sin sønn Isak, noe Gud forhindret.

Det gleder meg å lese Tabors begrunnelse for hvordan nattverdspraksisen med vin og brød, som Jesu blod og kropp, kom inn i evangelieteksten fra Paulus’ brev, som jo var det første skriftlige kristne materialet. Likevel er det et problem hvordan Paulus kunne gå god for menneskeofring. Men det er verdt å merke seg at Paulus var i sterk opposisjon til tradisjonell jødisk praksis. Det vises tydelig i flere av hans brev og av hans motstand mot jødiske matrestriksjoner og krav til omskjæring.

Jeg har alltid hatt et nært forhold til kirken, og gikk jevnlig til nattverd i mange år. Etter hvert ble jeg imidlertid mer og mer skeptisk til det elementet av menneskeofring som ligger i sakramentet. Særlig fordi både katolsk og luthersk tradisjon insisterer på at brød og vin faktisk er Jesu legeme og blod, føler jeg kun avsky for ritualet og har for lengst avstått.

Jødene avsluttet sin tradisjon med ofring av dyr ved ødeleggelsen av Herodes tempel i år 70. Før det må tempelet i perioder ha minnet mer om et slaktehus enn om et sted for tilbedelse og bønn. Jødene har imidlertid beholdt ett blodig ritual: omskjæringen. Vi kristne har aldri praktisert ofring i konkret form, men har beholdt en fordekt kannibalisme som vår viktigste troshandling. Av og til lurer jeg på hvor langt vi egentlig har fjernet oss fra forfedrenes bloting.

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere