Verdidebatt

Påske og Korona

Nå stenges kirkene igjen i påsken, for andre år på rad - kristendommens viktigste høytid skal igjen markeres på avstand!

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Påske og Korona

Har samfunnet mistet mål og mening?
Ja, har livet det? Sagt på en annen måte : er det nå kun mening i å ri stormen av, klare seg til krisen er over? Hva er et verdifullt liv?
I en japansk film jeg så for en god stund siden, ble en vismann tvunget til å begå Harakiri – en særs pinefull måte for selvmord - fordi han var uenig med keiseren, og fordi han ikke ville fire på det. Spurt av hans kone om det var verdt det, svarte han: jeg vil ikke dø, men ikke leve for enhver pris heller. Kanskje kan mange i våre dager kjenne seg litt igjen her.
Nå stenges kirkene igjen i påsken, for andre år på rad - kristendommens viktigste høytid skal igjen markeres på avstand! Hva har skjedd med Norge, siden det ikke reiser seg en protestbølge i menighetene, i folket, ja, hva har skjedd siden okkupasjonstiden, hvor DNK sto i første rekke, for å stå imot en mye større trussel for individet enn det denne pandemien er?
Jeg vil ikke bagatellisere, men er heller ikke enig i den måten man møter Covid-19 på. Livet kan ikke settes på vent, skadene en langvarig og omfattende nedstengning medfører må ikke undervurderes. Mennesker trenger å møte hverandre, trenger å føle at de er en del av samfunnet, selv om dette innebærer en risiko. Uten å bli uglesett, uten denne sosiale kontrollen som er så fremherskende nå. Avstanden øker, de gode samtalene, det gode samvær uteblir. Men det vi nå er vitne til, vitner det ikke også litt om selvopptatthet, om egoisme – kamuflert som nasjonal dugnad?

Tilbake til påsken. Selv Kongen og Dronningen skal på hytta; er det rart at Ola og Kari skal? Det kristne budskapet derimot er nesten glemt, selv om håpet i disse virrvarr-tider ligger i nettopp religioner. Troen åpner for en dimensjon som ellers er helt fraværende i den offentlige Korona- debatten. Det moderne mennesket roper etter, og tilbys fysiske løsninger. Derimot har troende mennesker, fra ulike religioner, i hele verden og til alle tider utstått det mest utrolige. Det er nok å nevne de forfulgte kristne i Romerriket, Mahatma Ghandi sin uredde kamp for de kasteløse eller Buddhistmunker i dagens Tibet.

Flere steder i Bibelen innleder Jesus med ordene : Frykt ikke! Men det konforme samfunnet vårt er kneblet nettopp av frykt. Munnbind - eller munnkurv? Det rare er at folk godt kan dra på handleturer, ja, på ferie likevel (t.o.m. til utlandet): nedstengning i den grad det passer meg?

La folk få tilgang til håp, la kirkene forbli åpne! La de ansatte selv håndtere situasjonen – dette er de, etter flere måneders øvelse, godt skikket til. I Nidarosdomen, hvor det er plass til flere hundre, skal det nå bare kunne samles noen få ? Dette er meningsløst, ja, nesten ondskapsfullt. Folk må kunne samles i sin tros-utøvelse nettopp i tider som denne - virusepidemier og andre svøper vil det alltid finnes, men ingen epidemi er så ille som fortærende ensomhet.

Da den makedonske hærføreren Alexander den store spurte en gruppe indiske vismenn, om de levende eller de døde var de mest tallrike, ble han forbløffet over svaret: de døde finnes ikke. Jesus sa det like tydelig: Gud er ikke en gud for de døde, men for de levende.
Vi er ikke kun kropp, satt sammen av jordas stoffer. Hellige menn og kvinner gjennom tidene har vitnet om, igjen og igjen, at vi er levende sjeler - bundet til en kropp. Mirakler, som da mesteren fra Nasaret sto opp fra de døde - ja, nettopp til påske! - skal også anspore oss til å søke fred og lykke der hvor de virkelig er å finne. La oss huske kroppens forgjengelighet og at vi låner jorda, det fysiske livet her kun en kort tid – men uten å unndra oss det ansvaret som følger derav. Da vil vi lettere kunne løfte blikket – og rette nakken.

God påske ønskes alle - Rupert Derben, småbruker og musikkunstner, Telemark

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt