Verdidebatt

Noen refleksjoner Palmesøndag morgen i nok ett pandemi år 2021

Palmesøndag og påske har normalt sett betydd kirkebesøk for mange, men i år som i fjor er vi midt i en pandemi hvor det meste er stengt ned grunnet smittevernstiltak. Så da skjer det meste digitalt.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For andre igjen er dette en tradisjonsrik høytid hvor man i generasjoner har dratt til fjells for å være på hytta og gå lange skiturer. Med andre ord er det en tid til familie og venner hvor man noen avslappende dager og nyter livet i solveggen.

Mens andre kanskje har foretrukket å tilbringe helligdagene i byen, og nyte våren og kafelivet i byen. For andre igjen har påsken betydd noen etterlengtede fridager hvor en kanskje har reist til det store utland. I disse pandemitider så blir det verken mye kafeliv da det enten er stengt eller kun åpent for takeaway. Ei heller betyr det reiser til det store utland da det vil bety smittevern karantene ved ankomst i det store utland og på hjemreisen tilbake til Norge.

Selv om påske budskapet handler om svik, korsfestelse, død og oppstandelse er det likevel budskapet om tilgivelse, håp og nestekjærlighet. Uansett om man tror eller ikke tror på dette budskapet, kan vi alle meditere over viktigheten av håpet, nestekjærligheten og tilgivelsen i disse pandemitider.

Vi må ikke glemme at det finnes intet mørke uten lys, intet lys uten mørke. Mørke eller mørket er nemlig et opplevd fravær av lys. Et rent eller totalt mørke finnes ikke noe steder siden små mengder av lysemmiterende partikler i form av stråling trenger inn i alle hjørner av universet, selv om det menneskelige øyet ikke kan oppdage lyset.

Påske budskapet handler om å kunne tilgi – også ens fiender. Det å kunne tilgi og forsøke å legge ting bak seg. Budskapet handler også om håpet om at det er noe mer etter dette livet. Så lenge det er liv er det håp. Alle og enhver trenger håp som gir styrke til ikke å gi opp, og særlig i disse pandemi tider. Derfor kan alle lære noe av påskens budskap enten man tror, tviler eller ikke tror i det hele tatt.

Vi kan alle bli mer rause i hverdagen med hverandre, vi lever i et postmoderne samfunn hvor vi ser større og større global likegyldighet. Uten å gå inn i diskusjon rundt vaksinering så har det vært en debatt om at vesten må først få vaksiner og bli vaksinert fremfor deler av den tredje verden.

I stedet for empati, toleranse og respekt, har vi fått egoisme, kulde og individualisme hvor det først og fremst er meg selv, så meg selv og atter meg selv igjen. Hvor ble det av nestekjærligheten?

Vi lever i ett samfunn hvor vi først og fremst tenker på oss selv. Vi har blitt så vant til å se elendighet og lidelser rundt omkring i verden at det påvirker oss ikke lenger. «Ingen» i verden føler seg ansvarlig lenger. Vi forholder oss til all nød og elendighet på en arms lengdes avstand. «Jeg» har ikke noe med det å gjøre. Det må være noen annens ansvar, for «jeg» er i alle fall ikke ansvarlig for det. Når «ingen» har ansvaret har vi alle ansvar for vår felles klode og våre medmennesker.

Så la oss alle reflektere i større grad over påskens budskap om tilgivelse og nestekjærlighet til oss selv og vår neste. Og å være bidragsytere til noe større enn oss selv gjennom å vise større nestekjærlighet til hverandre.

Fortsatt god palmesøndag folkens!

Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt