Verdidebatt

Utvikling nedenfra og oppover?

Helge Hognestad fikk tilsvar til VLs leder i papiravisen denne uka (24.3). Der er det flere ting som krever en kommentar:I kristendommen er det ikke mennesket som er, eller kan bli, guddommelig. Men guddommen som blir menneske. Det skjedde i form av en guddommelig åpenbaring, som ingen mennesker kjente til eller visste om på forhånd (1Kor 2,8). En kan skjønne at Hognestads mener at det ikke skjedde noen stedfortredende lidelse, om han hevder at det aldri fant sted noe syndefall. Her virker forskjellen til tradisjonell kristendom 'uoverstigelig'. For meg kan det virke som evolusjonen trer inn som et religionssubstitutt hos ham, når han skriver at "vi er ikke ferdig utviklet, vi står midt i evolusjonen. Vi trenger støtte, inspirasjon og hjelp på veien." Begrensede mennesker skal slippe å tilfredsstille en hellig, allmektig Gud, slik de er i seg selv. Men det forutsetter at vi lar Guds sonoffer, Kristus, få være vårt soning (1.Joh 2,2) og ikke, i vår begrensede bevissthet og rasjonalitet, ledes til å tro at vi kan utvikle oss selv til å holde mål, når Gud kaller oss til ansvar og dom.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hognestad og 'det indre lys i hvert menneske'

I følge Hognestad skal det være en indre kjerne, som gir grunnlag for videre utvikling. Dette illustrerer en 'nedenfra og opp bevegelse', som er vanlig i mange religioner. Mennesket har i følge Hognestad i sitt indre 'tilgang til guddommelig lys, .. visdom .. helbrredelse'. I følge ham skulle 'kirken tilby et alternativ hvor vi får øve oss og kjenne på vår medfødte gudommelighet' "Skulle ikke kirken legge til rette for at vi kunne bli kjent med visdommen, lyset og kjærligheten inni?" spør han. Problemet er at dette ikke er rett beskrivelse av kristendom. Siden han har vært prest og vikarprest i mange år i en kristen kirke, burde ikke det være ukjent for ham, at i kristendommen er det ikke mennesket som er, eller blir, guddom. Men guddommen som blir menneske. Det skjedde i form av en guddommelig åpenbaring, som ingen mennesker kjente til på forhånd (1Kor 2,8).

En kan skjønne bakgrunnen for Hognestads syn, at det ikke skjedde noen stedfortredende lidelse, når han mener at det aldri fant sted noe syndefall. Her er det forskjellen til tradisjonell kristendom som synes uoverstigelig. For meg kan det virke som evolusjonen trer inn som et religionssubstitutt hos ham, når han skriver at "vi er ikke ferdig utviklet, vi står midt i evolusjonen. Vi trenger støtte, inspirasjon og hjelp på veien." Guds kjærlighet og nåde, tilgivelse og soning kom i følge Hognestad "inn i verden ved skapelsen og skaperkraften.. Mens Jesus viste oss det." Det ser ut til å ta form av en kosmologi, når han henviser til Nancy Hajec. I stedet for at den kristne kirken tjener det onde, tror jeg det er grunn til å være på vakt, så ikke kristne lar seg rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister fotfestet. (2 Pet 3,17).

Det er grunn til å frykte at Hognestad er blant dem som mistolker vanskelige ord hos Paulus (2Pet 3,15-16), når han tolker Paulus utsagn om å være korsfestet med Kristus, som det samme som å "søke en dypere visdom og overgi oss til den." Det er ikke en hvilken som helst dypere visdom Paulus snakker om, men den åpenbarte hemmelighet om at vi er korsfestet i lag med den sårmerkede Kristus (Gal 2,20), for å dø bort fra oss selv (vårt eget ego som han uttrykker det). Den høyere bevissthet vi må åpne oss for, er ikke noen fremadvoksende erkjennelse av vår egen iboende visdom, lys og kjærlighet.

Det er nok av katastrofeteorier i våre dager, og kirkens buskap er ikke det mest kjente. De henger sammen, ved at mennesker ikke fungerer som de gode forvaltere Gud har kalt dem til å være, men at mange i stedet følger egen egoisme og materialisme. Dermed gir det bakgrunn for at pandemier brer seg, og jordas bærekraft overstiges. Men i forholdet til Gud er vi heldigvis ikke avhengig av at vår egen iboende visdom og guddommelige lys skal utvikle seg tilstrekkelig til å redde jorden og oss selv. Gud skal nyskape jorden, og begrensede mennesker skal slippe å tilfredsstille en hellig, allmektig Gud, slik de er i seg selv. Men det forutsetter at vi lar Guds sonoffer, Kristus, få være vår soning (1Joh 2,2), og ikke i vår begrensede bevissthet og rasjonalitet ledes til å bestemme at vi selv holder mål når Gud kaller oss til ansvar og dom.

Når jeg tar med noe om darwinismen som Hognestad refererer til under, er det fordi det synes å være en lignende tankegang hos ham, når det gjelder religion, som når det gjelder biologi. Hognestad tar utvikling fra de minste til de største dyreformer for gitt, men bygger han på klippegrunn her, eller er det (også) en spekulativ affære uten rot i realiteter?

Oddsen for å ha et funksjonelt interaktom for den minste, kjente levende cellen?

1. Alle organismer har et genom. Noen har et epigenom og alt liv har et proteom, et metabolom og mindre kjent, også et interaktom, som definerer alle cellulære interaksjoner, blant alle protein-protein-samhandlinger i en celle.

2. Protein-Protein-Interaksjoner (PPIer) er en av de viktigste komponentene i biologiske nettverk. Proteiner, for å utføre sine funksjoner, trenger ofte å være sammenkoblet på en gjensidig avhengig måte med andre proteiner for å danne produksjonslinje-lignende assosiasjoner for å produsere de forskjellige molekyler, byggesteiner, kofaktorer og proteiner i cellen. Uten de rette gjensidig avhengige koblingene, ville det ikke være noe liv på jorden.

3. Foruten å forklare opprinnelsen til et minimalt protein plassert på en tidlig jord (det minste proteomet i en frittlevende celle er 1350 proteiner, i form av Pelagibacter unique), må det også forklares hvordan de ble koblet sammen.

4. Oddsen for å koble sammen alle 1350 proteiner i riktig, funksjonell rekkefølge (antar at alle utfall vil være like sannsynlige. Med andre ord, hver forbindelse vil ha lik sjanse til å bli valgt. Oddsen for at en slik hendelse inntreffer, lik forholdet mellom gunstige og ugunstige utfall) ville være 4,1431 ^ 3641. Det er et utrolig stort antall. (med 3641 nuller!) Det er 10 ^22 stjerner i det kjente universet !! Dette er oddsen på toppen av oddsen for å ha et funksjonelt proteom, som i tilfellet med Pelagibacter, igjen med 1350 proteiner, med gjennomsnittlig 300 aminosyrer størrelse: (10 ^ 722000) Det bør tydeligvis være klart, med de astronomiske oddsene, at å ha et tilfeldig dannet, funksjonelt samspill av den for tiden minste kjente livsformen, Pelagibacter, på toppen av et funksjonelt proteom, hører til innenfor det absolutt umulige!

Flere detaljer for interesserte her.

Heller ikke fossilmaterialet støtter det darwinistiske synet. Om tiden før Kambrium her.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt