Basel Kadem

17

Nyanser innen fundamentalisme, og ytringsfrihetens rolle

Skal misjonering og blasfemi være likestilte i et demokrati? Islamsk fundamentalisme – en reell trussel?

Publisert: 24. mar 2021

Vi lever i en tid der ytringsfriheten er tema for intens debatt, særlig hva gjelder friheten til å kritisere ideologier og religioner. Men er det virkelig slik at de som påberoper å støtte ytringsfrihet, fullt og helt tror på den? Eller er ytringsfriheten kun interessant dersom den tjener en viss agenda?

Etter at Filter Nyheter avdekket Islam Nets finansiering av et nylig eiendomskjøp, har flere aktører i den norske offentligheten rettet skepsis mot dem på grunn av deres holdninger.


En forutsetning for demokratiet

Jeg er ikke en støtter av Islam Net. Dersom de i konkrete tilfeller har handlet kriminelt eller bidratt til aggressiv radikalisering, er dette selvsagt et sikkerhetsproblem. Bortsett fra dette må de, på lik linje med andre aktører, få lov til å ytre sine meninger og operere i et demokrati, så lenge virksomheten ikke skader andre.

Fred og sameksistens oppnås kun når uenige aktører utvikler en grad av gjensidig tillit. Dette forutsetter at partene kjenner til hverandres holdninger og kan forsikre seg om at de ikke er trusler for hverandre. Dette forutsetter igjen at partene har et handlingsrom der de kan ytre seg og utveksle meninger og tanker.


Vesten må takle trusselen fra aggressiv islamisme

Undertegnede har vært en fundamentalistisk islamist i flere år, inntil jeg brøt med dette. Jeg kjenner godt til tankene den gjennomsnittlige islamist har.

De aller fleste islamister i Vesten er i realiteten ingen trussel mot vestlig sivilisasjon, fordi de er passive idealister; de lever kun i forestillingen om at stat og samfunn skal styres islamsk. De har dog ingen intensjoner om å realisere dette, fordi deres forhold til vestlige stater er regulert av den sosiale kontrakten med staten, der gjensidige rettigheter og plikter gjelder.

Vestlige sikkerhetstjenester må rette fokuset på dem som sympatiserer med terrorister og fremmer interessene til utenlandske regimer, slik som Saudi-Arabia, Tyrkia og Iran.


Homofili utbredt i islamsk historie

Dessuten vil jeg gjøre oppmerksom på nyanser som utelates i denne debatten. I en Youtube-video av Fahad Qureshi fra Islam Net, fremmer han hva som mange vil oppfatte som islamsk straffelov mot homofil praksis. Qureshi har i ettertid forklart hva han mente i denne videoen, og har også uttrykt at han ikke lenger har samme holdninger som før. Når man utleder konklusjoner om hele folkegrupper basert på korte videosnutter, risikerer man å skape naivitet som kan gi grobunn til frykt og hat.

Forestillingen om at fundamentalistiske islamister fremmer steining av homofile, er misledende. I motsetning til forestillingen hos de fleste, er homofili ganske utbredt i muslimske land, og har vært det i mange århundrer. I en sjokkerende uttalelse av den arabiske historikeren Ibn Kathir fra det 14. århundret e. Kr. beskriver han at homoseksuell praksis er utbredt blant majoriteten av alle, fra kalifer og handelsmenn, til dommere og teologer.

Flere historiske beretninger beskriver konkrete eksempler om homoseksuelle som levde under Muhammeds tid. Eksempelvis, var en mann ved navn Umar bin Khattab kjent for å ha inngått homoseksuelle forhold med andre menn.


Det utopiske idealet i fundamentalismen

Den fundamentalistiske tilnærmingen til islam er svært utopisk. Det økonomiske systemet er beskrevet på en måte som tilrettelegger for at individet fra tidlig alder kan stifte familie. Fra det sosiale perspektivet, er seksualitet ikke tabu, og det finnes detaljerte veiledninger til et rikt seksualliv.

Litterære verk beskriver dessuten strenge krav til implementeringen av slike typer straff, slik som at handlingen er begått i en grad av offentlighet. Ifølge det fundamentalistiske narrativet, har altså denne typen straff aldri noen anvendelse i et sivilisert samfunn.


Fundamentalismen mangler nytenkning

Det gjør selvsagt ikke fundamentalismen immun for kritikk; en stor del av sharialov er utdatert, særlig hva gjelder moderne utfordringer, og det er en stor mangelvare på nytenkning. Likevel vil utelatte detaljer gi mer opplysning om et ellers «ukjent terreng» og kan bidra til å fremme en mer nyansert debatt.

Alt i alt, koker debatten om ytringsfrihet og islam ned til hvem som setter premissene for debatten, og hvilke ytringer som slipper til det offentlige ordskiftet.


Opprinnelig publisert 19.03.2021 på Vårt Land.

1 liker  

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere