Verdidebatt

Jesus døde for menneskenes skyld! -På tide at Hognestad våkner.

Det er heldigvis sjelden man finner så mye motsigelsesfylt, som i Hognestads innlegg i VL's papiravis 13.mars 2021. Det inneholder motsigelser både i forhold til seg selv (konsistens), og i forhold til Bibelens visdom, som det hevder å fremme (konkordans). Det er nesten så en kan lure hvorfra Hognestad henter den bibelske visdom som han skriver om? Paulus sitatene han benytter, virker selektivt utplukket og blant personene han henter fram er en panteistisk filosof. Det er ikke sammenheng mellom at menneskeviljen ikke må bestemme retningen, og at han selv hevder at korset bare er et bilde på Veien. I kristendommen ER Jesus, etter eget utsagn i Joh 14,6: Veien, og korsdøden var dypt smertefull -ikke bare et bilde, OG stedfortredende, slik denne søndagens prekentekst (2Kor 5,18-21) vitner om. Det er heller ikke sammenheng (konsistens) mellom at egoet må dø, og at egen begrenset innsikt, hevder å ha funnet den 'frelsende veien til dypinnsikt'. Forbindelsen han hevder til "verdensvesenets gåtefulle kraft", minner om slangens fristelse i 1Mos 3,5: "Dere vil bli som Gud."

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hognestad synes opptatt av tvangstanker: Det er ikke første gang han publiserer noe i den forbindelse. Allerede for 3 år siden, skrev han i Verdidebatt: "Jeg tror ikke at Jesu soningsdød på korset er det mest sentrale i vår kristne tro. Jeg ser den mer som en «tvangstanke» som vi nå kan slippe." Han hadde da også skrevet en bok om temaet. Dette synes ikke å være tankene til en som har korsfestet sitt ego, slik han teoretisk framhever som bibelsk visdom. I praksis framhever han 'et potensiale for utviking'. Rett nok hevder han at i prinsippet må gudsviljen bestemme retningen, men i praksis hevder han at "etter hvert som vi utvikler oss som art, vil vi forhåpentligvis lære å forbinde oss med verdensvesenets gåtefulle kraft", og .. kjenne "gudsriket inni, eller den indre Kristus"

I den siste setningen innebærer første ledd en gnostisk tankegang, om at det kun er de innvidde, som har en spesiell tilknytning, som vil nå frelsen. Siste ledd i forrige setning: å kjenne "gudsriket inni, eller den indre Kristus," er typisk New-Age tankegang, som Hognestad red på en bølge av i 1980-årene. Om det er noen som trenger å våkne, til et ublidt møte med virkeligheten, er det Hognestad. Når Paulus skriver om den onde naturen i mennesket, skyldes ikke det primært at "vår bevissthet er begrenset." Det blir bare en måte å unnskylde seg med noe, alle vet. Når Paulus skriver at mennesket ikke gjør det gode som det vil, er ikke det fordi det ikke vet bedre, "Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg." (Rom7,20-21) Dette er en bibelsk visdom, som Hognestad gjør vel i å få med seg mot slutten av livet. Det kan ikke være fordi hans 'bevissthet er begrenset' at han ikke har fått det med seg, for det står jo i verset etter det han siterte.

Som i enhver løgn, finnes det noe sant i det Hognestad formidler. Jesus kaller sine etterfølgere til å ta sitt kors opp, og følge ham (Luk 9,23). Det vil innebære at menneskets ego gradvis dør. Men det er ikke noen motsetning til, men er heller en følge av at Jesus led en stedfortredende soningsdød på korset. I likhet med ortodokse jøder, viser Hognestad en helt avvisende aversjon mot fore-stillingen om stedfortredende lidelse hos en personlig Herrens tjener i Jes 53,4-5, som i likhet med mye annet Bibelstoff har flere nivåer. Det er den dypeste Bibelske visdom, og det sentrale i Paulus sitt budskap: "at Kristus døde for våre synder, etter skriftene." (1 Kor 15,3). Det er også tydelig del av Kirkens eldste bekjennelse. Paulus kunne ha tenkt på Hognestad, når nan skrev i 1 Kor1,18: For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. (se også 2 Kor2,16 ). Men dette er blitt så 'krevende å høre' at man har fjerne den lille Bibel fra begravelsesritualet, og også som Prekentekst denne søndagen. Men vantroen vil alltid finne noe å angripe sann kristendom for. Nå er det altså den stedfortredende soningen, som bl.a. dagens aktuelle prekentekst 2.Kor 5,18-21 omhandler, som angripes av Hognestad og meningsfeller.

For meg, som darwin-motstander, er det også naturlig å knytte Hognestads falske lære til forestillingen om 'menneskets bevissthet som først og fremst et potensiale for utvikling'. Det er forestillingen om en rent naturlig, gradvis utvikling, nedenfra og opp. Når han kjøper beretningen om felles avstamning, bør han tenke over hvor kroppsplaner kommer fra -lenke.   Om menneskets bevissthet er kortsiktig, som han skriver, så er den hos naturlig selekesjon overhodet IKKE fremsynt. I følge Hognestad er det "ingen vilje der som sa nei til den naturlige utvikling". Nå trenger det ikke være noen motstrid mellom naturlovene og lovgiveren, men at Han har mulighet til å gripe inn i sin verden, burde ikke virke for fjernt for en som presenterer seg som prest. Om han har vært det inntil nå, burde det heretter, etter prest føyes til em. Det beste ville være om glemselsens slør la seg over det Hognestad hittil har forkynt. Men en kan jo håpe at han kan lære av sine mange feilskritt. Så kan jeg jo avslutningsvis være enig i at menneskets bevissthet stadig utvikler seg, og at gudsviljen må bestemme retningen. Dessverre for Hognestad ble kirkens lære i hovedsak fastsatt på kirkemøter i antikken. Og vi er noen hundre millioner mennesker som er glade for at det ikke er begrenset bevissthet hos mennesker, som også Hognestad er, som skal lære kristne veien til dypinnsikt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt