Karl Øyvind Jordell

197

NLA-saken: Forvirrende kommentarer fra menneskerettighetsforsker og diskrimineringsombud

I Vårt Land for 24.2. er der to innlegg om den påståtte diskriminering av NLA-studenter som krever en kommentar. Siden Vårt Land ikke ville trykke kommentaren, legges den ut på Verdidebatt – bedre sent enn aldri

Publisert: 22. mar 2021

I et leserinnlegg kommenterer menneskerettighetsforsker Strømmen Lile et spørsmål fra skolebyråd Torkildsen, om opposisjonen i Oslo bystyre mener at «man skal tvinge øvingslærere i Osloskolen til å jobbe for NLA». Han hevder at øvingslærere «… ikke [er] ansatt av NLA, like lite som de jobber for foreldrene til barna de underviser».

Dette fremtrer som villedende formalisme. I et oppslag i Vårt Land allerede 23.1. ble det gjort kjent at øvingslærere går inn i en samarbeidsavtale med NLA, der det heter at «samarbeidet kjennetegnes ved felles identitet som lærerutdannere». Det er en svært sterk markering av tilknytningsforhold – de færreste ansettelsesforhold betegner tilknytningen til arbeidsgiver som ‘felles identitet’. Med en slik forståelse av tilknytning blir NLAs omstridte verdidokument noe øvingslærerne må forholde seg til. Hvis de er uenige i verdidokumentet, blir en rimelig løsning at de ikke går inn på avtalen med NLA, og begrenser seg til å jobbe for foreldrene, for å bruke Liles formulering.

I samme avis sier diskrimineringsombud Bjurstrøm: «Når skoleledere sier at hvis du er utdannet ved en institusjon med et konservativt syn på homofilt samliv så har du ikke tilgang inn i Oslo-skolen …». Hadde hun innledet med ‘hvis’, kunne utsagnet vært av relevant. Men det er skivebom. Så langt har nemlig ingen skoleleder tatt til orde for å hindre tilgang til Oslo-skolen for lærere utdannet ved NLA. Tvert imot – flere rektorer har ønsket slike lærere velkommen som søkere.

Med referanse til utsagnet fra skolebyråden om at man ikke kan tvinge øvingslærere til å jobbe for NLA, sier diskrimineringsombudet at «dette blir for lettvint». Hun skisserer følgende løsning: «Skoleledelsen må sette seg sammen med rektorene og gjennomgå hvilke plikter man har etter norsk lov, og hensynet til religionsfriheten.» Det kan man saktens gjøre. Men så lenge man ikke inkluderer lærerne i gjennomgangen, kommer man vel ikke særlig langt. Og inkluderer man dem, vil man raskt komme fram til at man ikke kan tvinge lærere til å gå inn i samarbeidsavtaler som postulerer identitet med et verdigrunnlag de ikke kan stå inne for. Diskrimineringsombudets uttalelse fremtrer etter dette som i overkant lettvint.

Oppsummerende: Sakens hovedaktører er ikke skoler eller rektorer eller andre skoleledere. Saken dreier seg om alminnelige læreres rettigheter og plikter. Den enkelte lærer har ikke en ubetinget plikt til å være øvingslærer, og har dermed rett til å takke nei til slike utvidede oppgaver. Det må både menneskerettighetsforskere, diskrimineringsombud og Oslopolitikere forholde seg til.

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere