Skivebom, Sødal og Jøssang!

Både Jøssang og Sødal burde vite at jeg ikke har uttrykt meg uenig i at ekteskapet mellom en mann og en kvinne er bærende norm i samfunnet. Hvilken samlivsform ellers skulle være bærende norm? Problemet oppstår når debatten om samlivsetiske spørsmål lukkes ute fra det vitenskapelige rommet og man ser tilløp til en praktisert homofobi.

Ekteskapet mellom mann og kvinne er i det store og hele et ideal i vårt samfunn. Også mange unge samboende par ser for seg å gifte seg på et tidspunkt, men ikke alle. Skeive ser ofte på ekteskapet som et ideal, men da rettet mot en av samme kjønn. Den stabile og langvarige samlivsformen som ekteskapet ideelt sett utgjør, er et normgivende ideal i vår kultur. Hvorfor f.eks. skeive skulle være fratatt det idealet fordi de har en annen seksuell orientering, er vanskelig å forstå.

Det er flere problemer med NLA-ledelsens tolkning av verdidokumentet. Den fastslår en norm uten å diskutere hvilken rolle den skal ha i samfunn og lovverk. Den diskuterer ikke forholdet mellom norm og erfaring. Og den forholder seg ikke til det vi i dag vet om makt.

Praktiseringen av NLAs verdidokument tar ikke høyde for at normer og etiske «syn» må argumenteres for og prøves i forhold til det rettferdige og likestilte samfunnet som vi forbinder med demokratiet, og de avveiningene som er gjort der. Det er et kulturelt ideal at folk skal behandles så rettferdig og likestilt som mulig. Dette er blant annet en del av kristenpraksisen, ikke først av sekularismen. Demokratiet må beskytte alle mennesker og gi dem rimelige rammer for å leve sine liv. Dette gjelder selvsagt også i samlivsetiske spørsmål. Derfor har jeg spurt Sødal om hvordan NLAs ekteskapssyn forholder seg til politikk, uten å få et forståelig svar.

I europeisk tenkning er normer idealer som vi virkeliggjør på ulikt vis under ulike livsbetingelser, men alltid på en foreløpig og aldri en fullkommen måte. Normer og idealer, bibeltekster om samliv og seksualitet, blir i denne tradisjonen et innspill til samtale om etiske dilemma. Ulike erfaringer og måter å forstå verden på, må tas på alvor. Man må ha tillit til at andre mennesker har like stor evne til å tenke etisk og handle godt og riktig, som vi selv. Det var derfor jeg spurte Sødal etter betydningen av erfaringen for moralsk tenkning.

Som all fortolkende virksomhet, er moraldiskusjon aldri avsluttet og statisk, men alltid i bevegelse. Begreper som «den tradisjonen NLA står i», som vi finner i verdidokumentet, og begrepet «klassisk ekteskapssyn», gir inntrykk av stabilitet og statiske oppfatninger gjennom tidene, men det stemmer ikke.

Den åpne faglige samtalen som vi forventer ved en vitenskapelig institusjon, står i sterk kontrast til erklæringen «Kirkens Grunn og Menneskelivets Grunnvoll», som ble publisert i flere aviser i høst. Forfatter var bl.a. Egil Morland, i egenskap av tidligere rektor ved NLA. Dokumentet hevder at samfunnets legitimering av likekjønnet samliv, og en lovendring som forbyr hatytringer mot transpersoner, fører til at hele den vestlige sivilisasjonen bryter sammen. Erklæringen gir heller ikke rom for ulike måter å leve sine liv på, slik man kanskje skulle forvente i et liberalt demokrati.

Professor Jøssang uttrykker seg i samme retning. Ifølge ham har de skeive tilranet seg en legitimitet og plass i det moderne samfunnet gjennom udemokratiske metoder, trakassering av motstandere og misbruk av menneskerettene. Er det slik han vil beskrive Kirkemøtets vedtak om to ulike samlivsetiske syn, mens han og de som deler hans syn, står for de demokratiske linjene? Er det slik han vil beskrive de ulike politiske partiene som har vært med å legitimere likekjønnet ekteskap i vårt samfunn? Hvis han skal bli trodd på dette, må han dokumentere det adskillig bedre enn ved å referere fra en bok han har lest.

Den moralske samtalen om samliv og ekteskap må ta høyde for at vi i dag er mye mer oppmerksomme på de utfordringene homofile har hatt, enn det man visste for 50 år siden. Vi vet også mye mer om homofil orientering, enn det vi kan finne i Bibelen. Når noen i dag skiller mellom homofil orientering og praksis, er det en konstruksjon basert på at vi i dag vet at det finnes en slik orientering. Men i Bibelen finner vi det ikke.

I dag vet vi mye mer om hvordan makt virker, enn det man gjorde for 50 år siden. Bibelen er rett nok en uuttømmelig kilde til det å se hvordan makt virker, og til å avsløre makt i dag. Men Bibelen selv har ikke den innsikten og de redskapene til å avsløre og beskrive makt, som vi har i dag. Den kunnskapen må vi bruke også når vi skal tenke moralsk om f.eks. Bibelens tekster om ekteskap og samliv, og om skeive minoriteters likeverd og rettigheter i vårt samfunn.

De som utøver makten, opplever makt forskjellig fra dem som makten utøves på. Når NLAs rektor ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene av fryktkultur, eller sier at han og studentene hadde gode samtaler, mens de på sin side sier at de ikke ble hørt, er det et typisk eksempel på at man overser de to dimensjonene ved maktutøvelse.

I stedet burde man spørre seg hvorfor det har vært så få åpne diskusjoner om homofili og samliv internt på NLA, hvis overhodet noen. Hvorfor har ingen inntil det siste året, stått frem med «avvikende» syn? Vi vet nå at mange har hatt andre oppfatninger enn ledelsen. Når rektor sier at de studentene som finner ledelsens praktisering av verdidokumentet problematisk, kan finne seg en annen høyskole, er det etter mitt syn et symptom på at man ikke ønsker å være en åpen institusjon hvor meninger om dette temaet brytes i respekt for andres standpunkter. Det samme er tilfellet når rektor gjør alt han kan for å hindre en lovlig gruppe som Skeivt Kristent Nettverk å være synlig på høyskolen.

Det grunnleggende problemet er altså ikke verdidokumentets formuleringer. Problemet er at man ikke ønsker å sette eget «syn» i spill, ved å legge til rette for en reell og ikke bare en fiktiv meningsbrytning innad på institusjonen.

Ekteskapet mellom mann og kvinne er et ideal. Men når idealet blir gjort til det eneste aktuelle, visker det ut andre folks moral. NLAs lærere har ulike oppfatninger om samlivsetiske spørsmål. På lærerhold foregår det mange gode diskusjoner om forhold mellom etikk og kultur og samfunn. Styrets og de to siste rektorenes bruk av ett punkt i høyskolens verdidokument, samt behandlingen av skeive studenter, er imidlertid for meg så problematisk at jeg ikke lenger har noen formell tilknytning til NLA som pensjonist.