Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Lektor, karriereveileder, foredragsholder og skribent.
19

DET MODERNE KALLET I ARBEIDSLIVET

Hans Nielsen Hauge inspirerte mennesker til etablering av ulike bedrifter i røff natur og karrige kår.

Publisert: 17. feb 2021

Ordene: «Gudsfrykt med nøysomhet» har vært og er fortsatt viktige verdier for mange bedrifter. Hans Nielsen Hauge sin virksomhet har satt sine spor i Møre og Romsdal. Både etableringen av Devold fabrikken og Ekornesfabrikken er eksempler på dette. Devoldfamilien var førstegenerasjons haugianere, mens Jens E. Ekornes var påvirket av de haugianske arbeidsverdier i etableringen av sin fabrikk.

Husmannen Halvor Halvorsen Ophus skaffet seg svennebrev som vever og farger i 1769 i Trondheim. Han og kona hans ble en del av haugebevegelsen. Familien flyttet og slo seg ned i Romsdalen. Han drev gårdsbruk kombinert med produksjon av tøyer, luer og hatter. Halvor brukte strikkemaskin i produksjonen av røde toppluer. Nabogutten Niels Devold gifter seg med datteren til Halvor. Niels ble lærling i bedriften til Halvor. Niels og kona reiste etter fem år til Trondheim for videre utdannelse, der de ble haugianere. Ekteparet Devold flyttet til Ålesund da byen var et lite fiskevær. Niels ble en ledende mann i Ålesund og hjemmet deres ble et haugiansk samlingssted. 

En av sønnene hans, Ole Andreas, ville lære mer om tekstilindustrien og reiste til Hamburg for å ta utdannelse i 1847. En ny tysk strikkemaskin ble tatt i bruk i produksjonen av skjerf, votter og røde toppluer. Ole Andreas startet etter hvert tekstilproduksjon i Langevåg, og bygget et av landets største kraftverk i 1882. Glødelampen kom i bruk og telefonforbindelse mellom Langevåg og Ålesund ble etablert. Islenderen og Blaatrøien har vært kjente merkevarer produsert på Devold fabrikken i 150 år. Sunnmørsposten beskrev i nekrolog etter hans død at han startet med to tomme hender og endte som eier av landet største klæde- og trikotasjefabrikk.

Nye generasjoner i familien overtok og på det meste var det 450 ansatte ved fabrikken. Fabrikkeieren tok ansvar for sine arbeidere i dårlige økonomiske tider. Ulike trygdeordninger ble innført. Mat blir utdelt under krigen og det ble bygget arbeiderboliger av høy standard. Devold familien støttet økonomisk bygging av et lokalt sykehus, kirke og bedehus (Magnus, 2020).

I 1934 ble J.E. Ekornes (heretter kalt Ekornes) fjærfabrikk etablert i strandkanten på Ikornnes. Han satset på produksjon av spiralfjører for videresalg. Starter etter hvert på egen produksjon av madrasser med varemerket Svane. Ekornes var flere ganger i USA for å lære nytt innen industrifeltet og for å få oversikt over utviklet teknologi. Flere maskiner ble importert og etter hvert ble det utviklet nye møbler. Motivasjonen var å få mange personer i arbeid og gi Sykkylven et godt næringsgrunnlag. Ekornes hadde også et stort sosialt engasjement for bygda og finansierte byggingen av Ikornnes kirke. Han ga også lån til bygging av et sykehjem og var ordfører i en periode.

Haugianske arbeidsverdier

Ordene: Gudsfrykt med nøysomhet kan være en god beskrivelse av den haugianske bevegelsen. Hauges radikale omvendelse til Gud, ute på åkeren, ble utgangpunktet og motivasjonen for hans virke. Han ønsket å formidle det kristne budskapet ut til mange andre, og dette la grunnlaget for hans bevegelse. Denne gudsfrykten ble kombinert med en nøysom livsstil. Både Devold familien og Ekornes startet opp virksomheten med to tomme hender. Ekornes måtte bruke sin kones oppsparte midler kombinert med banklån for å starte opp fabrikken på Ikornnes.

Flid og flittighet er to sentrale arbeidsverdier innen haugianismen. Devold familien utviklet tekstilprodukter preget av flid og som det er etterspørsel etter. Helt siden sine barnsben hadde Ekornes lært av sin mor, Berte Jensine, at det var viktig å være flittig. Hun sa at det det var hvile i skikkelig arbeid. Berte Jensine sa at det var det samme hva man holder på med av nyttig arbeid, bare man er flittig (Høidal, 2009). 

Pågangsmot og nysgjerrighet kan også beskrive viktige arbeidsverdier i haugianismen. Devold familien tok relevant utdannelse og var nysgjerrig på og tok i bruk ny tysk teknologi. Ekornes reiste til USA for å få tak i ny møbelteknologi. Både Tyskland og USA var de dominerende landene i den andre industrielle revolusjonen på den tiden.

Mange haugianere mente at det var en kristenplikt å ha en forvaltertankegang som innebar å forbedre folks kår, selv om det var dårlige prognoser for fortjeneste. Både Devold-fabrikken og Ekornes-fabrikken sørget for arbeid til mange, og ble viktige hjørnesteinsbedrifter i sine bygder. Devold-familien innstilling var at dersom fabrikken gikk godt, så skulle det også gå godt for arbeiderne. Dette sinnelaget ble vist i ulike handlinger når arbeiderne stod i personlige vansker eller når det var vanskelige tider (Magnus, 2020).

I dagens individualisme er mange opptatt av å tjene seg selv, og arbeidet kan være en sentral brikke i selvutviklingsprosessen. Utfordringen er at man aldri blir helt fornøyd med det man opplever i det daglige arbeidet. Konsekvensen er at mange beveger seg videre til nye jobber som de tror skal gjøre dem mer tilfreds. Spørsmålet blir om man i dette jaget er i stand til å finne den dype gleden i ­ arbeidslivet? De haugianske arbeidsverdiene er blitt erstattet av den moderne individualismen.

Arbeidslivet er i dag mer ustabilt, og mange er ikke lenger i samme jobb hele livet. I den forbindelse kan man undre seg over hvordan man kan finne den sanne gleden og selvfølelsen i arbeidslivet i dag. Kan jobbtilfredsheten øke dersom vi forplikter oss mer til jobben, istedenfor å jage videre etter nye jobber? Arbeidsverdiene flid og flittighet i haugianismen kan være en inspirasjon til dette. Inspirasjon fra slike verdier kan føre til at man roer ned, og får tid til å reflektere over hvordan man skal utføre sitt daglige arbeid der man er. Man kan få hvile i sitt eget arbeid.

Dessuten kan denne forpliktelsen til arbeidet gi den enkelte arbeidstaker en føl­else av å være til nytte, og at man kan finne en dypere glede gjennom arbeidet man utfører. Kanskje verdier som flid og flittighet fra den haugianske arven kan være viktige bidragsytere for å skape stabilitet i dagens arbeidsliv preget av Korona og usikkerhet?

En økt forpliktelse til arbeidet kan også føre til nysgjerrighet og pågangsmot for å videreutvikle produksjonen på arbeidsplassen. Forvaltertankegangen kan bidra med økt omsorg og empati overfor mange arbeidstakere med bekymringer for framtiden. Det er verdt å ta godt vare på arven fra haugianerne for å gi dagens arbeidstakere den samme arbeidsglede som de opplevde.  


Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere