Hvor blir det av den sosiale bærekraften? Bærekraft er langt mer enn det grønne skiftet

Vi har i dag tre dimensjoner innen bærekraftsutvikling:

• Forretningsmessig
• Miljømessig 
• Sosialt.

De sosiale målene bør derfor være like vesentlige for en toppledelse som de forretningsmessige, finansielle og miljømessig målene. Jeg har i lang tid snakket om at Norges største bærekrafts utfordring handler først om et voksende utenforskap. Og det er dette som først og fremst truer vårt fremtidige velferdssamfunn. Fram til i dag er det først og fremst de forretnings- og miljømessige konsekvensene som har fått oppmerksomhet. FN er tydelig på at de sosiale forhold er en viktig del av bærekraftsmålene. Bærekraftig utvikling har en sosial side som i altfor liten grad kommer til syne, det virker som om de fleste toppledere og politikere er mest opptatt å snakke om det grønne skiftet fra olje, gass til fornybar energi. Som selvsagt er viktig, men glemmer vi sosial bærekraft får vi ikke til en bærekraftig utvikling. De aller fleste har nok fått med seg at familien Jama ble kastet ut fra leiligheten de har bodd i ti år, etter at kontrakten på den kommunale boligen gikk ut. De eldste barna satt på hjemme skole og måtte avbryte skoleundervisningen fordi at familien skulle kastes ut fra den kommunale boligen. Dette viser at samfunnet overhodet ikke forstår hva bærekraftig utvikling er.

FNs Bærekrafts mål

Stadig flere virksomheter pryder seg i dag med at de støtter FN sine 17 bærekrafts mål, men noen gange undres jeg på om ledere i det hele tatt har forstått hva som ligger i disse målene. FNs utviklingsmål er ikke bare for fattige land, men for alle land i hele verden. Sosial bærekraft handler om å jobbe for at alle mennesker skal ha like sjanser til et stabilt helsefremmende liv, til å få utdanning, jobbe og leve uten diskriminering av noe slag. I Norge tenker vi kanskje ikke så mye over dette, da de aller fleste av oss er privilegerte innbyggere og arbeidstakere. MEN i dag ser vi et stadig voksende utenforskap og en økning av barn som vokser opp i barnefattigdom.

I dagens Norge vokser over 110 000 barn opp i familier med lav inntekt. "Når man ikke får vært med i vennen din sin bursdag fordi man ikke har råd, slutter de til slutt å spørre om man vil være med. Vennen blir borte."  Gutt 18 år. Barnefattigdommen i Norge har vært økende siden begynnelsen av 2000-tallet. Fra 2013 økte antallet fra 84 000 til 110 900 i 2018. Fattigdommen blant barn er nå høyere og vokser raskere enn fattigdom blant voksne jf. Data fra BufDir.

Dermed er det stadig flere som ikke opplever denne tryggheten av ulike grunner selv ikke i Norge, ett av verdens beste land å bo i. Stabile og inkluderende samfunns- og arbeidslivsforhold er et viktig fundament for at et menneske skal ha et trygt og stabilt liv. Når stadig flere enkelt individ faller utenfor arbeidslivet, grunnet sykefravær, dårlige kvalifikasjoner, språkutfordringer eller funksjonshemning, så vil det forringe livskvalitet, mangfold, sosial utjevning, samfunnsutvikling og personlig utvikling, som gir negative konsekvenser for hele fellesskapet.

Vi MÅ skape rom for alle

Et bærekraftig og inkluderende samfunn har plass til at alle kan få bidra med sin kompetanse i arbeidslivet og det muliggjør deltakelse i en eller annen form. Mange står utenfor det norske arbeidslivet til tross for at de ønsker og evner å delta. Dette gjelder blant annet innvandrere, bosatte flyktninger, unge i fare for å bli uføretrygdet og uføre med uutnyttet arbeidskapasitet. Det at alle disse menneskene står utenfor det «gode selskap», koster samfunnet milliarder av kroner hvert eneste år både i form av økte offentlige utgifter og tapt verdiskapning for landet som helhet. Skal Norge klare å opprettholde konkurransekraften, velferdssamfunnet og være bærekraftig fremover, må vi klare å omfavne sosialbærekraft i større grad. Som samfunn MÅ vi omfavne og inkludere annerledesheten som en styrke i samfunnet.

Mange faller i dag fra skolen, det ligger ikke for alle å skulle ta et høyreutdanningsløp. Takk og pris for vi er forskjellige, noen er mer teoretisk anlagt og har «ti tommeltotter», mens andre er mer praktisk anlagt.  Fagskoleutdanning kan spille en viktig og vesentlig faktor i å bygge et bærekraftig samfunn. Det snakkes hele tiden om at Norge skal vokse som kunnskapsnasjon, noe som fort kan tolkes som om alle skal ta høyere utdanning. I Tyskland har de både yrkesbachelor og yrkesmaster noe vi trenger i Norge! Vi må likestilles disse de praktiske utdanningene med de teoretiske, for derigjennom å heve statusen på yrkesfag. Norge bruker milliarder av kroner til akademia, mens det er lommerusk som drypper på Fagskolene. Vi har i dag som nevnt et voksene utenforskap som koster samfunnet milliarder av kroner, mange av de som av en eller annen grunn har falt utenfor kunne fint ha blitt rehabilitert tilbake til samfunnet gjennom en fagskoleutdanning. Norge trenger fagarbeidere, og vi skal være stolte av yrkesfagene. Vi klarer ikke å bygge morgendagens Norge om vi ikke klarer å hindre frafallet i skolen som er en viktig bidragsyter til dagens utenforskap. Sosial bærekraft kan kun skje gjennom at vi klarer å nyttiggjøre ulike menneskers forskjellighet, kompetanse, erfaring, alder, kjønn, legning og sist, men ikke minst, deres kulturelle bakgrunn.

Manglende sosial bærekraft vil påvirker fremtiden - Hvordan oversetter man sosial bærekraft til forretningsmål?

Våre arbeidsplasser har en tendens til å speile den sosiokulturelle dynamikken som spilles i livene våre utenfor arbeidet. Når mennesker blir ekskludert i en eller annen form for utenforskap, påvirkes også den fremtidige samfunnsutviklingen som helhet. Som med alt annet i livet, begynner det meste med deg og meg. Samfunnet blir ikke bedre enn hva du og jeg gjør det til. Det er summen av våre handlinger og engasjement som bidrar til å skape et mer bærekraftig sosialt samfunn over tid. Det begynner med at vi endrer oss selv og blir mer inkluderende overfor mennesker med en annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering eller som har en eller annen funksjonshemming.

Dette gjør vi først og fremst ved å identifisere de områdene vi kan påvirke nemlig ved å rekruttere fra utenforskapet. Dette vil bidra til at enkeltmennesker vokser, sist, men ikke minst vil dette gi økte og samfunnsgevinster i form av reduserte offentlige kostander. Det å finne løsninger og muligheter for å skape nye arbeidsplasser for mennesker som står utenfor arbeidslivet er det som vil på virke om Norge er en bærekraftig nasjon i fremtiden. Den skandinaviske og i særdeleshet den norske velferdsmodellen er avhengig av høy arbeidsdeltakelse. Det at stadig flere faller utenfor og ikke får bidratt til felleskassa, selv om de ønsker det er det som truer vår bærekraftige fremtid. Det at vi ser at enkelt individ faller utenfor arbeidslivet medfører direkte og indirekte kostnader, samt en betydelig åpenbar belastning for hvert enkeltindivid. Dette er ikke en utfordring næringslivet kan ta ansvar for alene, dette er en utfordring som vi alle må ta ansvar for sammen med staten, offentlig sektor og næringslivet.

Ingen ting vil ha større positiv påvirkning på selve bærekraften i det norske samfunnet enn om vi klarer å øke arbeidsinkluderingen i større grad for de som står utenfor. Her vil fagutdanningen kunne spille en viktig og vesentlig rolle. Det å stå utenfor arbeidslivet gjør at stadig flere barn vokser opp i fattigdom. Det er store konsekvenser av barnefattigdom for den som er berørt. Forskning viser at barn i familier med lav inntekt deltar i mindre grad i organiserte aktiviteter enn andre barn. Dermed går de glipp av en viktig arena for barn og unge hvor de kan treffe andre og få mulighet til å utvikle ferdigheter. Barnefattigdom skaper igjen utenforskap som ensomhet og opplevelse av utenforskap som også følger en i voksen alder.

Det er en signifikant sammenheng mellom dårlig familieøkonomi og psykiske helseproblemer hos barn. Foreldres utdanningsnivå og familiens inntekt påvirker flere forhold knyttet til psykisk helse, som følelsesmessige problemer, adferd, hyperaktivitet og problemer med samhandling med jevnaldrende. Det å vokse opp i barnefattigdom er både stigmatiserende og kan bidra til en problematisk oppvekst som får følger videre i livet. Dette kan gi utslag i dårligere skoleresultater, som er den viktigste faktoren for hvordan barn mestrer senere voksenliv.

Derfor la oss slå et slag for sosial bærekraft og inkludering, da det er dette som virkelig vil rokke ved om vi lykkes med å bygge et bærekraftig samfunn eller ikke.

Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof