Verdidebatt

Om Gudstro

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Linda Andernach Johannesen skriver forståelig vis om Harald Eia's TV program «Sånn er Norge» som setter fingeren på hvorfor befolkningens gudstro er synkende – et program jeg syns var underholdende morsomt... fordi jeg ser så mye i skriften som umulig kan være oppfylt?Linda Andernach skriver:Han lever i beste velgående, enten flertallet tror på ham eller ikke. Nå er det vår jobb som tror å fortelle hva vi selv har opplevd med ham, slik at flere kan få øynene opp for hvem han er!

Jeg er ikke uenig i at Gud lever, men allikevel stiller Gud kriterier som ikke kan pålegges vanlige dødelige... Joh.12.25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv.

Det er harde bud for denne verdenen!

Tar man utgangspunkt i de skrevne ord, så sier ordene oss dette først og fremst:

Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. (Joh.1.18 ) Johannes som skriver disse ord fremstår dessuten som en som tidfestes etter profetenes tid – se når profetenes tid er forbi *- (Matt.11.13 / *Åp.16.13-14 – se for øvrig Åp.11.1-7)

Det ser ut til at profetenes tid ikke er over? Se Matt.24.11 og v24...

Johannes forteller også en historie om Gud som fremstår av Ordet – og i 5.37 skriver han:

Ja, Far som har sendt meg, har selv vitnet om meg. Han røst har dere aldri hørt, hans skikkelse har dere aldri sett, og hans ord lar dere ikke bli værende i dere, for dere tror ikke på den han har sendt. Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg! Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv. Ære fra mennesker vil jeg ikke ha. Men jeg kjenner dere og vet at dere ikke har Guds kjærlighet i dere…

Det er allerede kunngjort og opplyst i skriften at vi ikke er i Guds bilde riktig ennå, Rom.8.20-22 forteller oss det:

Det skapte ble underlagt forgjengeligheten, ikke frivillig, men fordi han ville det slik. Likevel var det håp, for også det skapte skal bli frigjort fra slaveriet under forgjengeligheten og få den frihet som Guds barn skal eie i herligheten. Vi vet at helt til denne dag sukker og stønner alt det skapte samstemt, som i fødselsrier... og neste vers peker på høsten som kommer, den står forklart i Matt.13.39... samt at Rom.8.6-8 forteller oss at Gud har har ingen interesse i mennesker av kjøtt og blod (det jordiske), de bøyer seg ikke under Guds lov, og kan heller ikke gjøre det.

Når Guds ord er så sterkt på dette, er det fordi at det gjøres forskjell på det forgjengelig og det uforgjengelige. Bibelen er en profetisk bok, ikke en historisk bok. Det forgjengelige blir erstattet med det uforgjengelige først på den dagen som skriften kaller for den siste dag. Paulus i 1.Kor.15. kaller kapitlet for oppstandelsen ved den siste basun. En bibelsk dag er heller ikke det samme som en jordisk, men teller som tusen år for oss.

Jesus kaller de siste tusen år for den siste dag: Ingen kan komme til meg uten at Far som har sendt meg, drar ham, og jeg skal reise ham opp på den siste dag. Det står skrevet hos profetene: Alle skal være opplært av Gud. Den som hører på Far og lærer av ham, kommer til meg. Men ingen har sett min Far. Bare han som er fra Gud, har sett Far. Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tror, har evig liv. (Joh.6.44-47)

Den verden vi lever i har ikke evig liv, derfor passer ikke en tro som tilhører en annen verden inn i denne verden. (Mark.16.17-18)

Dette har ikke med religionsundervisning og gjøre, men det sikter til Guds frelse av verden. Joh.12.44-47: Men Jesus ropte ut: «Den som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som har sendt meg. Og den som ser meg, ser ham som har sendt meg. Som lys er jeg kommet til verden, for at ingen som tror på meg, skal bli i mørket. Den som hører mine ord og ikke holder fast på dem, dømmer ikke jeg. For jeg er ikke kommet for å dømme verden, men for å frelse verden.

Jesus forteller dessuten at dette også vil innebære en ny pakt og at han personlig vil bli mellommann for denne:

Hvis det ikke hadde vært noe å utsette på den første pakten, hadde det ikke vært bruk for en annen. Men Gud har noe å utsette på folket når han sier:

Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg oppretter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus, ikke som den pakten jeg sluttet med fedrene deres den dagen jeg tok dem i hånden og førte dem ut av Egypt. For de ble ikke stående i min pakt, og jeg brydde meg ikke om dem, sier Herren. Men dette er pakten jeg vil slutte med Israels hus i dager som kommer, sier Herren: Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerte. Jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk. (Se også Åp.21)

Til fortellingen fra Johanne om at ingen noen gang har sett Gud, avsluttes det her med disse ordene i Heb.8.7-11: Da skal ingen lenger undervise sin landsmann eller sin bror og si: «Kjenn Herren!» For de skal alle kjenne meg, både små og store.

Da mener jeg at dette med gudstroen får være opp til hver enkelt å bedømme, hans lover er så allikevel ikke innordnet for denne verden. (2.Pet.3.13)

For Gud kommer til denne verden sammen med fødselsriene... (Jes.42.14 /Åp.12) Og man vil få inntrykk av en som har gjestet sitt folk. (Luk.7.15-16)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt