Verdidebatt

Overgangen til sirkulær økonomi krever nye forretningsmodeller og incentiver

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Med tanke på NRK programmet Sløsesjokket hvor vi i kveld så på alt elektroavfallet hver enkelt av oss står for, har vi en betydelig vei å gå. Dagens ressursbruken er ikke bærekraftig. Vi forbruker og utvinner mer råvarer enn planeten vår er i stand til å levere på lang sikt. Innen 2050 vil antallet middelklasseforbrukere i verden være oppe i 6–7 milliarder, og dette vil innebære stadig større press og belastninger på miljøet. Våre moderne liv har stadig større fokus på lettvinthet og komfort, noe som har en kostnad på miljøet.

Dagens lineære økonomiske modell som baserer seg på å utvinne, produsere, bruke og kaste, er ikke bærekraftig og må byttes ut. Noen av de utfordringene vi står ovenfor i dag, som ressursknapphet, klimaendringer, avfallsopphopning og forurensning vil bare øke på i fremtiden. En endring i retning av sirkulær økonomi vil være avgjørende for verdiskaping, økonomisk vekst og avfalls- og ressursforvaltning i de kommende tiårene. Dette kan gi oss de løsningene vi trenger for å få merverdi ut av mindre ressurser, i tillegg til å gi muligheter for innovasjon og nyskaping i fremtiden.

For folk flest er nok forestillingen om en sirkulær økonomi et abstrakt og kanskje også fjernt begrep. Selv om det snakkes mye i media om viktigheten av det «grønne skiftet» er det mange som ikke er helt bevisst ennå på hvilke betydelige endringer i levemåten vår som vil kreves for at vi skal kunne sikre vår langsiktige velferd og en bærekraftig fremtid.

Sirkulær økonomi handler om å utnytte våre ressurser best mulig, for å sørge for bærekraft  og verdiskapning på både kort og lang sikt.  Å holde ressursene i økonomien  så lenge  som mulig krever innovasjon og nytenkning rundt verdiskaping i disse hittil råvarefokuserte næringene, slik at vi får mer ut av naturens goder.

I sirkulær økonomi vil det ikke eksistere avfall, det som er igjen i en del av kretsløpet, er nødvendig i neste del. I den sirkulære økonomien går vi fra å være forbrukere til å bli brukere. Fremfor å eie, konsumere og kaste, er vi en del av kretsløpet ved at vi etterstreber gjenbruk, ombruk, materialgjenvinning og deling fullt og helt og ikke stykkevis og delt som i dag. Dreiningen mot en sirkulær økonomi vil bidra til å dempe de miljømessige og helsemessige problemene som dagens lineære «produser-bruk-kast»-økonomi forårsaker. Men den vil kreve gjennomgripende endringer i produksjons- og forbrukssystemene våre som går langt utover ressurseffektivitet og resirkulering av avfall.

I dag er det billigere å hente ut nye råvarer enn å bruke gjenvunnet materialer til produksjon. Dette skyldes at alle økonomiske insentiver favoriserer drift av nye råvarer. Av den grunn er det lav etterspørsel etter gjenvunnet råvare, og det blir ikke prioritert. Det må innføres klare og tydelige insentiver, som gjør at den sirkulære modellen etterspørres, og at det vil være lønnsomt å spare på jordens ressurser. For at økonomien skal bli sirkulær, må vi kunne utnytte alle ressursene i et produkt, og sende de videre til gjenvinning. Deretter må produktet produseres slik at vi kan plukke ut alle deler og materialer. Selskapene som gjenvinner, må vite nøyaktig hva produktet inneholder. I den sirkulære økonomien må bedrifter tjene penger på andre måter enn å stadig overprodusere og pøse nye varer ut på markedet. Bedriftene må finne helt nye samarbeidsformer, på tvers av ulike sektorer og nasjonale grenser.

Vi trenger nye forretningsmodeller som er lønnsom i en sirkulær økonomi. Vi trenger nye standarder. Et viktig aspekt når det gjelder å gjøre den sirkulære økonomien til virkelighet, vil være å bygge opp kunnskap, overvåke fremdriften og sikre at politiske beslutningstakere har den forståelsen og de dataene og opplysningene de trenger som grunnlag for å kunne utvikle støttende og fleksible politiske tiltak. Vi trenger lovgivning, retningslinjer og internasjonale avtaler som sikrer at de mest kritiske råvarene gjenvinnes, her vil produsentansvar kunne spille en viktig faktor.

Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt