Glenn Hole

22

Livet er ikke rettferdig av uviss grunn og vi får ikke som fortjent – har du reflektert over dette noen gang?

Her om dagen så jeg tilfeldig NRK programmet «Slaveskipet - Norges mørke kolonihistorie». NRK programmet setter søkelys på Norges mørke fortid og aktive rolle i slaveindustrien. Livet er ikke rettferdig av uviss grunn. Noen er født inn i rikdom, mens andre er født inn i fattigdom, slaveri og elendighet. Med andre ord er ikke livet rettferdig, og folk får ikke som fortjent enten det er det gode eller det mindre gode.

Publisert: 1. feb 2021

Den Dansk-Norsk slavehandel foregikk fra omkring 1670 til 1802. Nær 100 000 slaver ble transportert over Atlanterhavet på danske og norskeide skip. Dødelighetsraten for slavene lå gjennomsnittlig på ca. 15 % under overfarten ifølge NRK dokumentaren. Danmark – Norge kontrollerte seks slavefort og flere handelsstasjoner med slaver. Slavene ble sortert etter kjønn og kvalitet. Spebarn og eldre ble sortert bort og definert som «avfall». De innkjøpte slavene ble brennmerket med merke fra Handelskompaniet. Svimerket var en S med et hjerte, S for slave og hjertet for Gudskjærlighet.

Kirken og presten fortalte folket at selv om slavene bar likheter med oss, var de «ikke fullverdige mennesker». Her ser vi at selve rasetanken oppstår som en følge av slavehandelen.  Slavene ble dermed stemplet som «mindreverdige» og «undermennesker» som enhver kristen mann kunne halshugge så mange han ville av. Rasetankegangen skjer som en følge at vi mennesker trenger å rettferdiggjøre gjøre handlinger for oss selv og andre ved at slavehandelen var berettiget. Dette var jo tross alt ikke «mennesker» og de kunne vi behandle som det passet oss.

Mye av den samme retorikken vi så under andre verdens krig som ble benyttet av nazistene. På samme måte som slavene ble strippet for klær og sendt naken som slaver til vesten. Slik når de ankom nakne i vesten kunne man se på de som undermennesker og ikke fullverdige mennesker. Det samme så vi skjedde i konsentrasjonsleirene. Dette var tross alt "ikke" mennesker og man kunne behandle fangene som man ville.

Livet er ikke rettferdig av uviss grunn.

Noen er født inn i rikdom, mens andre er født inn i fattigdom, slaveri og elendighet. Med andre ord er ikke livet rettferdig, og folk får ikke som fortjent enten det er det gode eller det mindre gode. De av oss som er så heldig og enten er født, oppvokst og bosatt i Norge har trukket vinnerloddet i lotto.  Uten at vi nødvendigvis forstår hvor heldige vi er. Verdens rikdommer er ekstremt skjevt fordelt, og en del kan tilskrive seg hvordan vesten «ranet» det afrikanske kontinentet. Både med tanke på selve  slavevirksomhet og uttak av naturressurser til fordel for vesten. Det at vi i Norge har fossefall, olje og gass som naturressurser er ikke noe som vi fortjener mer enn andre land som ikke har disse naturressursene. Rikdommene i verden er med andre ord utrolig skjevt for delt, noe som gjelder innad i et land, men i enda større grad mellom land, i særdeleshet vesten og u-land i den tredje verden. Viste du at dersom du tjener over 300 000 kroner, er du blant de én prosent rikeste i verden? Kanskje noe å tenke over når vi er misfornøyde med hvordan vi har det her på berget. Er du så privilegert å tjene over 800 000 kroner, tilhører du den rikeste promillen på jorda. I andre enden av skalaen har vi da som ikke er så privilegerte og som kanskje er hjemløse og må stå i suppekø hver eneste dag for å kunne sikre seg et varmt måltid og be om helsehjelp.

 

Flaks og uflaks, hell og uhell, lykkelige og ulykkelige sammentreff

Vi opplever dem til daglig, leser om dem i avisen, snakker om dem, hører om dem og vil gjerne høre mer. For det er noe dypt fascinerende ved sånt som bare skjer uten innsats og beregning fra vår egen side, men som likevel gir resultater – noen ganger slike som vi drømmer om, og andre ganger slike som vi aller helst vil unngå. Noen er fra fødsel av født mer begavet enn andre, mens andre igjen har fått alt av minus som en ut fra en vestlig verden ser på som minus og besvær. Det er da ikke slik at noen har fortjent det så mye bedre enn andre eller verre enn andre. Som med alt annet i verden, er vi utsatt for tilfeldige eller ukontrollerbare ting som bare skjer av uviss grunn. Vi kan ikke unngå å pådra oss visse sykdommer eller å være i en ulykke. Flaks og uflaks eksisterer faktisk av uviss grunn, som en må akseptere og forstå.


De av oss som er så privilegerte og bor i den vestlige del av verden, har ett større ansvar for å utgjøre en forskjell til det bedre i verden

Viste du at Norges disponible husholdningsinntekt i 2019 var på svimlende 2 991 milliarder kroner? noe som utgjør 559 000 kroner per innbygger. Så kan man stille seg spørsmålet kan vi rettferdiggjøre og bruke pengene som vi vil, når andre ikke har nok til å overleve? Vi argumenterer ofte for oss selv og andre at; «Jo, vi fortjener å nyte livet og ha det godt». Hvorfor? Fordi vi har jobbet hardt, først gjennom et langt utdanningsløp, dernest har vi jobbet hardt og lenge, og vi fortjener både vår lønn og vår levestandard. Med andre ord så høster vi bare frukter av vårt harde arbeid.

Det er ikke slik at det er hardt arbeid som forklarer at noen er rike, mens andre lever i fattigdom og lidelser.  En som bor i slummen i New Dehli som plukker og selger resirkulerbare materialer. Kan i løpet av en 12-timersdag tjene 50 og 100 rupies, ett sted mellom 7 og 14 kroner. Disse menneskene, som knapt har tilgang til helsehjelp eller rent vann, har rettmessig krav på en del av velstanden som den rike del av verden disponerer. Det er lett å glemme at folk ikke er fattige fordi de er late, men fordi de er født inn i fattigdom, elendighet eller slaveri. For de av oss som har vunnet Jackpot som enten er, født, oppvokst og lever i Norge og den vestlige verden snakker ofte om hvor hardt vi har jobbet for å fortjene det gode livet vi lever. Men sannheten er nok mye mer nyansert, og vi snakker kanskje ikke så mye om vi først og fremst har hatt flaks. Livet består av en masse tilfeldigheter og flaks. Det at vi i Norge og Vesten er født inn i rikdom, mens andre inn i slaveri, fattigdom, krig og elendighet er ikke rettferdig, og livet er overhodet ikke rettferdig av uviss grunn. Da er det ikke slik at noen får som fortjent, eller det var velfortjent.


For å skape en mer bærekraftig verden må verdenssamfunnet jobbe på tre områder:

– Klima og miljø

– Økonomi

– Sosiale forhold

Dette blir ofte kalt de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling. Det er sammenhengen mellom disse tre dimensjonene som avgjør om noe er bærekraftig. For mennesker som lever i fattigdom er det åpenbart at dagens situasjon ikke er bærekraftig, fordi et liv i fattigdom tar fra mennesker deres grunnleggende rettigheter og verdighet. Miljødimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å ta vare på naturen og klimaet som en fornybar ressurs for mennesker. Vårt livsgrunnlag som mennesker er helt avhengig av naturen. Måten vi i dag misbruker naturen har store konsekvenser for både natur og mennesker. Den økonomiske dimensjonen av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Det er i dag et økende gap mellom fattige og rike. Verdens åtte rikeste eier like mye som halvparten av jordas befolkning.

Den sosiale delen av bærekraftig utvikling handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Menneskerettighetene er det viktigste utgangspunktet for dette. Utdanning, anstendig arbeid, likestilling, kulturelt mangfold og et godt helsetilbud er bare noen av områdene som berøres. Befolkningsvekst skaper økt press på jordens naturressurser. Fattigdom er både en årsak til, og en konsekvens av, befolkningsvekst. Det å investere i utdanning er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre for å redusere fattigdom, bidra til demokratiutvikling og sørge for en positiv utvikling i verden. Utdanning muliggjør oppadgående sosioøkonomisk mobilitet og er en nøkkel til å unnslippe fattigdom. Så kanskje alle og enhver av oss som er privilegerte og bosatt i den vestlige del av verden og i særdeleshet i Norge kan stoppe opp litt mer i hverdagen og sette pris på det vi har, og redusere vårt forbruk og ta et mer bærekraftig ansvar for vårt forbruk og vår felles jord. 

Det er derfor viktig å støtte opp under FNs bærekrafts mål for en mer rettferdig og bærekraftig verden.

Glenn Hole, Ph.D

Ledelsesfilosof

1 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere