Ikke bare meningsforskjeller, Sødal

Ikke bare meningsforskjeller, Sødal.

av Kåre Berge, professor emeritus.

Rektor Sigbjørn Sødal ved NLA Høgskolen hevder i et innlegg i Vårt Land at NLA diskrimineres av Oslo-skoler på grunn av meningsforskjeller. Andre, slik som Vårt Land, trekker «studentene-lider»-kortet. Noen viser til religionsfriheten og sammenligner, slik som Til Helhet gjør, NLA med en interessegruppe. Men NLA er en høyskole, ikke et trossamfunn, som både forskningsetisk og juridisk er forpliktet til å la motsatte syn brynes mot hverandre. Det ligger også i humanvitenskapenes vesen. Nesten ingen innlegg tematiserer dette, eller det likeså påtrengende spørsmålet om NLAs institusjonelle forpliktelse som høyskole og forholdet til den skolen man utdanner til.

Da høgskolens verdidokument var til debatt i fjor, foreslo jeg at man i tillegg til setningen om ekteskapet, føyde til en setning om at man samtidig erkjenner at det finnes andre legitime samlivsformer i vårt samfunn. Det ble avvist. En slik setning ville gjort det tydeligere at NLAs standpunkt var et etisk utsagn, ikke et politisk. Når Sødal også trekker minoritets-kortet, dekker han seg bak en formulering som vi ikke får vite rekkevidden av. Er standpunktet om det heterofile ekteskapet som den eneste rette samlivsformen, noe man ville gjort til norsk lov, dersom man kom i majoritetsposisjon?

Spørsmålet er relevant, fordi Sødal også har presentert NLA som en kristen-konservativ institusjon. Dette er nytt. Ser vi på andre kristen-konservative, så som Oslo Symposium i vårt eget land og de store kristen-konservative bevegelsene i USA, Polen og Ungarn, hevdes slike syn på ekteskap og samliv helt klart som politiske standpunkt. Her ønsker man å forby likekjønnet samliv, og vi ser til og med opprettelse av homo-frie soner. Jeg kjenner ikke NLA igjen. Jeg har vært der i 40 år.

Spørsmålet er også relevant fordi Egil Morland, i egenskap av tidligere rektor ved NLA, og noen av NLAs eierorganisasjoner, forfattet et politisk bekjennelsesdokument i forbindelse med en endring av straffeloven i høst. Her hevdet de at legaliseringen av andre samlivsformer enn det heterofile ekteskapet, samt en forestående endring som ga transpersoner beskyttelse mot hatefulle ytringer, var slutten på hele vår vestlige sivilisasjon (offentliggjort i Dagen 20.10.2020). Spørsmålene som krever svar, er disse: Er NLAs syn på ekteskapet et politisk standpunkt man ville ønske omsatt i norsk lov, eller er ekteskapssynet et etisk standpunkt som går sammen med at man erkjenner at et liberalt samfunn også skal og må legge til rette for gode samliv for personer som ikke deler den holdningen, eller som har andre seksuelle orienteringer?

Problemstillingen lar seg illustrere med abortloven, hvor forskjellen på et politisk og et etisk standpunkt er tydeligere. Som også biskopene i Den norske kirke har påpekt, vil den etiske vurderingen av rett og galt, ikke nødvendigvis falle sammen med de rammene som lovverket må sette i et liberalt demokrati.

Fordi NLA ikke har villet svare på de spørsmålene, er det helt forståelig at rektorer på enkelte skoler reagerer på NLAs verdidokument. Skolen har et ansvar for å støtte alle de familieformene som er legitime i vårt samfunn og hjelpe hver enkelt elev til å få et godt liv i de rammene de lever i. Det er et problem at Sødal ikke vil redegjøre moralfilosofisk eller teologisk for verdidokumentets samlivssyn. Når verdidokumentet f.eks. beskriver Bibelen som bindende norm, betyr det at menneskers erfaring ikke er normgivende i etiske (eller lovgivende) saker?

NLAs syn på ekteskapet er ikke bare et spørsmål om meninger, men også om praksis. I oppslag i media har to søkere til stillinger gjort kjent at de er blitt vraket på grunn av spørsmålet om likekjønnet ekteskap. Sødal unnlater å fortelle hva de gjør for å beskytte skeive studenter mot trakassering fordi de er skeive. Eksemplet med studenten som fortalte (i VG i høst) at hun opplevde at hennes skeive orientering ble sammenlignet med pedofili, burde fått alarmklokker til å ringe hos ledelsen.

I stedet har ledelsen gjort ingenting, så langt jeg vet. Selvsagt kan ikke ledelsen stilles til ansvar for hva en medstudent sier, men de har aktivitetsplikt overfor slikt. Da saken med skeive studenter ble kjent i høst, opprettet noen lærere en lokal gruppe i Skeivt Kristent Nettverk (SKN) for å støtte de få skeive studentene ved NLA (Bergensavisen 28.10.2020). I flere henvendelser til SKN selv nedla Sødal forbud mot at slik virksomhet ble drevet med noen som helst tilknytning til høyskolen. Det samme uttrykte Sødal i VL (22.09.2020). Slike forbud har man aldri gitt tidligere.

Når NLAs offisielle syn på skeive relasjoner ikke har fått større oppmerksomhet, er det nok fordi mange lærere på NLA som underviser om mangfold og menneskerettigheter, ikke bruker verdidokumentet aktivt inn imot slike tema. NLA-lærerne er på sin side fullt klar over sitt ansvar overfor det legitime mangfoldet som norsk skole representerer og underviser lojalt mot det.

Vi vet ikke hvordan den nåværende ledelsen vil forholde seg til ansatte lærere som er aktivt uenige med verdidokumentets ekteskapssyn. Men vi vet hvordan Sødal forholder seg til forsøk på å etablere en støttegruppe for skeive studenter på NLA. Det tillater han ikke på NLAs mark. Noen med NLA-utdannelse vil bli lærere for ungdom i aldersgruppen 16-20. En liten minoritet av disse vil være i prosess om, eller kommet til en avklart skeiv orientering i disse årene. Hvordan ønsker NLA at lærerne skal forholde seg til denne gruppen? Støtte dem i deres orientering, eller «re-orientere dem tilbake» til majoriteten? Det er her sakens kjerne ligger.