Professor Ole Hallesby var kristenfolkets fremste talsmann i Norge frem til midten av 1900-tallet.

Han doserte at kirkens bekjennelsesskrifter er sekundære i forhold til Bibelen. For Hallesby ble dogmatikken derfor vesentlig et skriftstudium.

Det var viktig å spørre: Hva sier Bibelen? I forhold til Bibelen

avvises avvikende læreavgjørelser. I praksis var det likevel slik for

Hallesby at det ene belyste det andre.

På Menighetsfakultetet ville Ole Hallesby med sin konservative  teologi ha blitt sett på som en fossil hvis han fortsatt hadde forelest der i dag. Han har spesielt blitt berømt og beryktet for sin sedelære. «Den kristelige sedelære». (1928)

Jeg husker ham som forkynner,  både «live» på talerstol på Oslo off. lærerskole,  der han av og til holdt andakt, og foran radioen i barndomshjemmet mitt i januar 1953,  da han holdt talen, som utløste helvetesdebatten i Norge. Jeg opplevde ham ikke som svovelpredikant på noen av stedene. Tvert imot opplevde jeg og mine studiekamerater ham som en mild mann, som ikke forsvarte seg not de groveste anklager i mediene.

Han hadde også en annen kvalitet. Han kunne innrømme at han hadde tatt feil på et eller annet felt hvis Skriften eller erfaring tilsa at han skulle skifte standpunkt. Det gjorde han på et sentralt teologisk område, som ikke er så godt kjent. Derfor tar jeg det opp her. Ikke en gang Ole Hallesbys sønn, Kristen Hallesby, hadde kjennskap til at hans far hadde endret sitt syn på Israel etter 1948. Kristen var teolog som sin far. En snuoperasjon hos sin far kjente han ikke til. På spørsmål fra meg om han kunne finne ut av farens etterlatte papirer om han hadde forlatt den såkalte «erstatningsteologien», fikk jeg aldri noen tilbakemelding. Det førte til litt gransking fra min side omkring Ole Hallesbys syn på Israel før og etter 1948. Hans stemme er kanskje fremdeles relevant i samfunnsdebatten. Han hadde endret syn!

Torbjørn Greipsland tok, i et innlegg i den kristne dagsavisen Dagen den 16. januar 2018, opp et spørsmål om noen av avisens lesere visste noe om hvordan professor Ole Hallesby stilte seg til opprettelsen av den jødiske stat i Palestina i 1948. Den hansken tok jeg opp, for det visste jeg tilfeldigvis litt om. Ole Hallesby hadde tidligere i sin forkynnelse og i sine forelesninger uttalt om en eventuell jødisk stat «at den tid for alltid var forbi». Etter 1948 gikk det ikke lenger an å si det.  Hvordan stilte kristenfolkets fremste talsmann, høvdingen,  seg til den nye politiske situasjonen etter Israels gjenopprettelse?

Greipsland skrev til slutt i sitt innlegg: «Uansett Hallesbys syn på Bibelens ufeilbarlighet, vil det være interessant å få vite hva Hallesby sa eller skrev etter 1948 om jødenes tilbakevending til Israel». På denne bakgrunn sendte jeg en utfordring til en kontaktperson i Israel, teologen, Gro Wenske, som jeg visste kunne gi svar på spørsmålet. Her er utfordringen som jeg sendte henne: «Du vet noe om dette, Gro Wenske. Jeg utfordrer deg til å gi nye generasjoner av kristne i Norge et svar på spørsmålet om Ole Hallesbys teologi på dette området. Det er sikkert mange som vil være interessert i å høre hva du vet om denne saken, som er så avslørende når det gjelder teologers blindhet før og nå».

Her er svaret jeg fikk fra Gro Wenske: «Min far, Per Faye-Hansen hadde prof. Ole Hallesby som lærer på Menighetsfakultetet. Han satte prof.  Hallesby meget høyt, og både han og min mor hadde Hallesby som sjelesørger. Hallesby trodde ikke at jødene noen gang ville få tilbake sitt
gamle løftesland. I mange år holdt han fast på det vi kaller «erstatningsteologi". Men i 1948 ble som kjent staten Israel opprettet. Min far besøkte landet første gang i 1938. Deretter var han der i 1948 - 49 - og senere. En vår da han kom tilbake til Norge, få måneder før prof. Hallesby døde i 1961, besøkte min far ham på sykehuset. Han hadde da med seg en liten
blomsterbukett med ville røde anemoner fra Israel. Da sa prof. Hallesby til ham: "Du, Per, - når det gjelder Israel, så må jeg nok gi deg rett!". –

Denne innrømmelsen betydde veldig mye for min far. Prof. Hallesby var så stor at han våget å innrømme at han hadde tatt feil. Han våget å ta Bibelens profetier bokstavelig".  Som før, så er det også nå mange teologer som er åndelig blinde.  Det er ikke noe nytt. Slik var det også på Jesu tid.Det var ikke mange skriftlærde og fariseere som forsto den tiden de levde i, forsto hvem Jesus egentlig var. Da Israel ble opprettet i 1948, begynte kanskje tvilen hos Ole Hallesby om han hadde dosert vranglære (erstatningsteologi) for prestestanden i Norge siden han ble ansatt ved Menighetsfakultetet i 1909. Teologenes og akademias kuvending etter 1967 - med tvil om Israel som løfteslandet har vært mer enn tydelig».

For noen år siden talte Gro Wenske på et møte på Gvarv og fortalte om sin fars besøk hos Hallesby på sykehuset før han døde i 1961. Jeg spurte henne om jeg kunne bruke hennes fars historie når jeg uttalte meg om Israel i de kristne dagsavisene. Det fikk jeg lov til.

Professor Ole Hallesbys helomvending på dødsleiet har i mange år forundret - og  gledet meg. Kanskje han vegret seg på slutten av livet mot å gå offentlig ut med sitt endrede syn på Israel? Det hadde i Mellomkrigstiden vært helt utenkelig at en gjenopprettelse av staten Israel kunne finne sted, og på slutten av livet orket han kanskje ikke å ta opp enda en kampsak. Det fikk andre gjøre.

Innfor døden innrømmet han likevel sin feiltakelse, og fikk sikkert Guds tilgivelse for feiltakelsen, som riktignok har satt dype spor i den norske prestestand like til i dag.