Fundamentalismens ulike ansikter

I min ungdom ble enkelte kristne, særlig knyttet til bedehusmiljøet, og på Vestlandet, omtalt som 'fundamentalistiske'. Disse ble ofte beskrevet som sneversynte og intolerante, og gjerne gjort narr av. De sto for en streng kristendomsform med sterk sosial kontroll; det skulle små avvik til før man ble regnet som utafor (frafallen). Nå setter jeg dette litt på spissen; det fantes selvsagt både miljømessige og individuelle variasjoner. Personlig har jeg gode opplevelser med bedehusfolka i min hjembygd på Nordmøre, selv om ikke alle var like kloke i alt de sto for.

I min studietid på Blindern på 60 og 70-tallet, møtte jeg også fundamentalismen, men da i en annen form. Universitetsmiljøet var preget av aggressiv politisk kamp, dominert av ml-bevegelsen. Her var det vel så mye sneversyn og intoleranse. Det fantes én absolutt rett lære, avvik ble ikke akseptert. Propaganda og agitasjon var kampmetodene. Det gjaldt å vinne flest mulig for sannheten.

Hva med i dag? Jeg synes vi også nå ser fundamentalismens ansikt, kanskje mer utbredt enn noen gang (men mindre synlig). Mange opplever det vanskelig å hevde meninger som ikke er mainstream, kanskje spesielt når det gjelder dypere verdispørsmål. Er du ikke in blir du lett møtt med indignasjon og forakt. En vanlig kommentar er f.eks. at "jeg trodde vi var kommet lenger i 2020"; underforstått: du er helt avlegs og bør egentlig skamme deg! Det å påføre meningsmotstandere skam- og skyldfølelse ser ut til  være en av de vanligste og mest effektfulle hersketeknikker, og har vært flittig brukt i kampen om verdiene.

Hva har vi sett i det siste? Historiske personer skal ned av sokkel og bilder skal ned av veggen, fordi de ikke i ett og alt delte de verdier vi har i dag. Profilerte debattanter skal utelukkes fra debatter. Vi ser en økende grad av ensretting. Verden tegnes i svart hvitt. Det der ut som vi på en måte tilstreber å kvitte oss med alt vi ikke kan identifisere oss fullt og helt med. Bort med alle uønskede elementer.

Hvor ender vi hvis denne bestrebelsen for et "rent" samfunn utvikler seg videre? Det synes jeg er verdt å reflektere over.

Sigurd Ormbostad, psykolog/pensjonist