Verdidebatt

HVA ER VERDENSHISTORIENS DRIVKREFTER?

I over en måned har det pågått en diskusjon mellom historikerne Terje Tvedt på den ene siden, og Tore Linne Eriksen på den andre. Diskusjonen har dreid seg om spørsmålet: Hva er det som skaper historiens gang?Mitt innlegg søker å belyse dette spørsmålet.

Av Carl Christian G Andersen
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I mer enn en måned har det i Klassekampen pågått en uhyre interessant debatt om verdenshistorien og hvilke krefter som driver den.

Debatten mellom Terje Tvedt og Tore Linne Eriksen er viktig, fordi vi er alle dømt til å være en del av historien, og da er våre fortolkninger av vår fortid og mulige fremtid, en del av de faktorene, som er med på å bestemme historiens videre løp.

Jordens ressurser, deriblant vann og vannveier, er uhyre viktige forutsetninger (Tvedt)for menneskets disposisjoner over dem (Eriksen/Gran), men det er kun mennesket selv som med sine intellektuelle evner og språk, kan sette disse ressursene i drift og skape historie.

Verdenshistorien er et stadig pågående dialektisk samspill mellom mennesket som art og dets miljø, der menneskets bearbeiding av miljøet gjennom arbeid, teknologi og ideer, skaper kulturer og de ulike samfunnene, som verden består av.

I dagens KK har historikeren Thorvald Gran (UiO) en suveren kronikk som forbinder motsetningene mellom Tvedt og Eriksen på en eksemplarisk måte.

Han legger hovedvekten på historiens subjekt, menneske-dyret selv, med dets planleggings evne, språk og språkhandlinger: 
Disse spesifikke menneskelige evnene som gjør oss i stand til å velge og ta valg, er det som først og fremst skaper våre samfunn og endringene i dem,- og det er de samme menneskelige evnene som både knytter forbindelsene til, og som skaper bruddene mellom nasjonene i historiens løp.

Jeg tenker på Aristoteles to berømte definisjoner av hva som er menneskets særpreg:

Det første: «Mennesker er et språkdyr».

Det andre:»Mennesket er et «zoon politicon«, dvs et «politisk dyr».

Kronikken leser jeg som en aktualisering av filosofen Aristoteles’ definisjon av hva det vil si å være et menneske.

Les mer om mer disse temaene:

politikk

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt