Nils-Petter Enstad

120

Julefortellingen anno 2020

En liten familie var på vandring.Kanskje var de på flukt også? Men ingen hadde plass til dem noe sted.Den unge kona skulle straks føde, men både hjerterom og husrom var like lukket.

Publisert: 28. des 2020

Til slutt fant de en garasje. Den var ikke tom, men det var plass til dem. Det var ly og litt varme.
Der tok de inn, og der ble barnet født.
Faren fikk laget en slags seng av en kasse som sto der. Han fylte den med litt treull og filler som han fant, og tok av seg t-skjorta si. Den brukte han som laken.
Kona tok sjalet sitt og svøpte barnet inn i det.
***
Ville julefortellingen sett omtrent slik ut om det var i dag Jesus var blitt født, og ikke for to tusen år siden?
Den gang det skjedde, var nok dette bare en fødsel blant mange andre, kanskje den samme natta, kanskje i samme byen.
De fikk ikke noe tilfluktssted, men måtte greie seg med det de fant.
Litt husly. Litt varme.
Bruke det de hadde, bruke det de fant. Som så mange må.
Også denne julehelgen.

Denne betraktningen er hentet fra andaktsboka «Hver morgen ny» (Blinke Forlag 2020)

2 liker  

Bli med i debatten!

Du kan svare på innlegget ved å skrive et selvstendig debattinnlegg. Vårt Lands debattredaksjon vurderer alle innsendte tekster opp mot Verdidebatts retningslinjer.
Vennlig hilsen Berit Aalborg, politisk redaktør Vårt Land

Skriv innlegg

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere