Verdidebatt

På tide å ta tak i majoritetens krenkelseshysteri?

I disse dager skjer det en vekkelse i deler av Europa. Vekkelsen har også truffet Norge. Reaksjonene på det som skjer lar ikke vente på seg. Det er tydeligvis provoserende når svarte, mennesker med andre orienteringer enn heteronormen, urfolk og andre minoriteter, endelig har fått et mulighetsrom for å bli sett, hørt og respektert for den de er.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Motkreftene slår til, helt som forventet. For når majoriteten føler at de skal tvinges i kne kommer latterliggjøringen og gråtingen over at «alt det norske» forsvinner. Et eksempel er når Diplomis endrer logoen sin av hensyn til urfolk, da brøler alle de "krenkede" ut i latter eller tårer, og majoritetens krenkelseshysteri er i gang. En «eskimo» defineres som norsk, argumentasjonen halter og følelsene løper løpsk.

Jeg håper at majoriteten snart fatter poenget, at de følelsene som vekkes i dem, handler nettopp om at de føler seg krenket. Dette er i utgangspunktet en sunn reaksjon, men når den tas ut av kontekst og bare handler om meg og mine følelser, da er grunnlaget feil og det blir vanskelig å ta reaksjonene på alvor. Men, nettopp denne følelsen av å bli krenket bør kunne være til hjelp for å kunne sette seg inn i situasjonen til de, som virkelig har opplevd alvorlige krenkelser på kroppen, fordi de er den de er.

Det er nettopp for dem vi nå skal heie på helt nødvendige endringer i Norge. Derfor skal vi heie på fotballspillere som kneler på banen i Frankrike, i solidaritet med dem som i alt for mange generasjoner har blitt utsatt for krenkelser på grunn av hvordan de ser ut.

Vi skal heie på selskap som endrer logoene sine og på TV selskap som tar blackface ut av programmene sine.

De gjør det i medfølelse med dem som har blitt utsatt for overgrep gjennom generasjoner. De gjør det for dem som er blitt undertrykket av en ufølsom majoritet.

Vi skal ikke tåle det mer, at minoriteter skal gå med bøyde, selvutslettende nakker. Nå er det deres tur til å bli hørt og det er majoritetens tur til å knele og lytte.

Jeg håper at alvoret snart siger inn og at majoritetens krenkelseshysteri snart tar slutt. For det er ikke majoriteten det handler om denne gangen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt