Verdidebatt

Vi muslimer har skapt islamofobien

Gjennom 1400 år har de fleste av oss dyrket diktaturregimer. For å rektifisere vår situasjon trenger vi en reform.

Av Basel Kadem
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Terrorisme, uansett religion eller etnisitet som utfører eller rammes, er ondt og feigt, men likevel, vemmelig som den selvinnlysende er, er det likevel nødvendig å identifisere dens årsak for å kunne takles effektivt.

Bærum-hendelsen forklares gjerne i lys av islamofobiske holdninger med momentum i vesten. Jeg ønsker her ikke å diskutere om begrepet “islamofobi” er en språklig oppbygging eller reell utfordring, men sikter til det som kan assossieres med begrepet, som avsky for islam og skepsis og hat mot muslimer. I likhet med andre utfordringer, krever taklingen av disse, ærlighet med en selv og andre, og at de løses fra roten.

Vi muslimer er skyldige

Utviklingen av muslimhat begynner med en oppfatning om at islam representerer en fiende. Det innvendes ofte at dette forårsakes av en vrangforståelse av islam uten virkelig basis i kildene, og at terrorisme ikke tilhører noen religion, og det påstås at islamsk terrorisme er et nytt fenomen, og at dens utøvere kun mistolker Koranen lingvistisk. Slik sukkerprat stemmer dessverre ikke.

I bøker som Sahih Bukhari og Sahih Muslim, som over halvparten av muslimer anser autentiske, berettes grusomme historier om Profeten Mohammed der han karakteriseres som en pedofil, voldtekstmann og sadist. Foruten slike skrekkberetninger, finnes en haug sexifiserte beretninger som skildrer Profeten som en obskøn hyperseksuell mann med umoralsk karakter, noe som umulig kan stemme for den sunne rasjonalitet å være karakterer av en Guds Profet.
Disse bøkene brukes dessverre som rettskilder til islamsk lære og lov, og ble ikke nedskrevet før 200 år etter Profeten. De ble falskt attribuert til Profeten av individer som ønsket å legitimere ugjerningene til kalifene som hersket i ettertid.
Det blir naturlig for den gjennomsnittlige ikke-muslim å danne en skrekkoppfatning av Profeten Mohammed, og dermed av religionen han forkynte. Dersom denne oppfatningen av ideologien og dens forkynner ses i sammenheng med de kontemporære demografiske endringene i vesten, vil det heller ikke være grunn til å sjokkeres over at frustrerte radikale islam-skeptikere tar steget videre til vold og væpnet kamp mot muslimer, der uskyldige liv går tapt.
Voldelig radikal islam, ikke et nytt fenomen
Voldelig radikal islam er rester av en ideologi som daterer tilbake til den første islamske generasjon, ivaretatt som en religiøs arv av lærde ansatt av kalifatene, og ble brukt til å beskytte maktposisjoner. Dens første offer var Profeten selv, som ble forgiftet av hans kone, Aisha, datteren til mannen som etter Profetens martyrdom ble den første kalif. Senere ble Profetens gravide datter, Fatima, umyndiggjort fordi hun var kvinne, og ble brutalt angrepet fordi hun krevde hennes rettigheter, noe som førte til spontanabort.
Islam trenger reform
Det er vi muslimer som er skyldige for elendigheten vi befinner oss i. Skepsis og hat for oss skyldes våre holdninger som vi har gitt misledet legitimitet. For å rektifisere vår situasjon trenger vi reform. Jeg har ikke et problem med min Gud, profet eller religion, som jeg ønsker forandret. Jeg sikter derimot til de menneskeskapte elementene som ble innført til islam i etterkant av Profetens martyrdom av individer som kapret islam for å ta personlig nytte av den. En slik reform er en av forutsetningene for å viske ut fiendebildet vi har klart å danne om oss selv. 
Voldelig radikal islam kan ikke nedkjempes utenom å ta et oppgjør med dens grunnleggere og erstatte de nåværende utbredte islamske rettskildefaktorene med et legitimt alternativ som forutsetter fred, sameksistens og sivile rettigheter. Dette alternativet finnes i de skildringer av Profeten som ble skrevet og arvet i hemmelighet, upåvirket av kalifenes forfalskninger, samt i skildringene om den meget korte regjeringstiden til hans familiemedlemmer, hvis kalifat var et senter for sivile rettigheter, ytringsfrihet, velstand og velferd som ikke kun inkluderte den vanlige muslimske eller ikke-muslimske borger, men også individer som senere gjorde opprør og drepte dem.
En ideologi som tjener kalifater
Det er en utbredt utopisk oppfatning blant majoriteten av muslimer at årene med de første muslimske generasjonene var preget av islamsk storhet, gudfryktighet og rettskaffenhet. Historiske kilder peker i motsetning til en slik oppfatning av en regnbuelandsby. Den før-islamske arabiske sivilisasjonen var en av de mest tilbakestående og barbariske, og ved å analysere dette samfunnet fra et sosiologisk perspektiv er det uunngåelig å konkludere at mange ønsket å misbruke Profetens bevegelse til personlige agendaer, som stamme-vendetta, plyndring og ikke minst lederskap.
Årene etter Profetens martyrdom var preget av strid og blodbad, også blant muslimene. Eksempelvis erklærte kalifen Abu Bakr muslimske politiske motstandere for å være vantro, og beordret sine soldater å bekjempe, drepe og brenne dem levende, samt ta deres kvinner og barn til slaver. Å brenne mennesker levende har vært en vanlig islamsk torturmetode i århundrer. Blant annet henviste IS til kalifens handling i en av sine henrettelsesvideoer som en rettskilde til islamsk straffelov.
Diktatorer som hellige forbilder
Videre, har de fleste av oss gjennom 1400 år dyrket diktaturregimer og hatt positive holdninger til våre forgjengere. Abu Bakrs brenning av politiske motstandere anses av mange som en god dyd. Saladin som utryddet minoriteter i Egypt, blir fremstilt som en helt. Ugjerningene til de tidligere islamske imperiene får IS og Al-Qaida til å se ut som Sesam Stasjon.
Min kritikk kan dog beskyldes for å være for ensidig. Jeg er samtidig like kritisk til mine egne. Dessverre viser også mange sjiamuslimer positive holdninger til lærde som ikke kun drepte og mishandlet politiske motstandere, men også annerledes-tenkende sjiamuslimske teologer og reformister, som for eksempel Khomeini.

Innlegget ble først publisert i Nettavisen (22.08.2019).

Les mer om mer disse temaene:

livssyn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt