Verdidebatt

Patentrettigheter og COVID-19

Prinsippet om samtidig tilgang til slike tjenester for alle er et ideal, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Betydelig økt produksjon i land som har produksjonskapasitet er en avgjørende del av løsningen. Her er TRIPS-prosessene viktige, og Norge har en rolle.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Patenter er midlertidige eksklusive rettigheter til kommersiell utnyttelse av en oppfinnelse. Patentrettigheter er en av nærmere 10 ulike former for immaterielle rettigheter, de fleste regulert i TRIPS-avtalen, som er en del av Verdens handelsorganisasjon-avtalen (WTO-avtalen) fra 1994.

Det er flere bestemmelser for fleksibilitet i TRIPS-avtalen. De minst utviklede landene – med inntekt under 1018 USD pr innbygger – har unntak til 2033 for å gjennomføre TRIPS-avtalen på medisinfeltet. De andre landene, med unntak for India, bruker i liten grad disse fleksibilitetene.

Mest omtalt i TRIPS-avtalen er såkalt tvangslisens i artikkel 31: Myndighetene bestemmer at en annen produsent skal få produsere en patentert oppfinnelse. Nær sagt alle land har bestemmelser om tvangslisens, eksempelvis for offentlig, ikke-kommersiell bruk.

Derimot er frivillig lisensiering ikke regulert i TRIPS-avtalen. Debatter om COVID-19 omtaler ofte frivillig lisensiering. Slike avtaler kommer imidlertid ofte med betingelser, som nærmere dokumentert av Leger uten grenser, og i Sør-Afrikas innlegg i TRIPS-rådets ekstrasesjon 20. november.

Dette møtet skjedde fordi Sør-Afrika og India la fram et forslag for TRIPS-rådets ordinære møte 15. og 16. oktober, om innføring av et generelt unntak for fire typer immaterialrettigheter. Dette unntaket var foreslått å gjelde til COVID-19-vaksiner er allment tilgjengelige. Norges innvending var at forslaget var for bredt, og at konsensus om forslaget aldri ville vært mulig.

Disse innvendingene er relevante, men overser Norges tidligere brobyggerrolle om patentspørsmål. Norge arbeide knallhardt fram mot enighet på WTO-møtet i 2001 og til en rask reduksjon i medisinpriser på HIV/AIDS-medisiner.

Særlig relevant er det at en rekke organer har vedtatt at immunitet mot COVID-19 er et globalt fellesgode. Med andre ord skal ingen hindres fra tilgang, og noens tilgang skal ikke hindre andres tilgang. Både G20-møtene 17. september (finans- og helseministre) og 21. og 22. november (statsledere) gjentok formuleringen om globale fellesgoder fra både Verdens helseorganisasjons øverste organ (mai) og FNs Menneskerettighetsråd (juli).

Slike vedtak forplikter. Vaksinering krever at helsesystemer nasjonalt styrkes. Dette gjenspeiles i strukturen i det såkalte Access to COVID-19 Tools – Accelerator (ACT-A), som også arbeider for å fremme universell tilgang til diagnoseverktøy og medisiner.

Prinsippet om samtidig tilgang til slike tjenester for alle er et ideal, men vanskeligere å gjennomføre i praksis. Betydelig økt produksjon i land som har produksjonskapasitet er en avgjørende del av løsningen. Her er TRIPS-prosessene er viktige, og Norge har en rolle.

Konkret kunne Norge ha fremmet et forlag for TRIPS-rådet som tar utgangspunkt i at WTO-avtalen artikkel IX.3 ikke krever konsensus, men bare ¾ flertall for å bli vedtatt. Ordlyden i bestemmelsen gir rom for at generelle unntak kan innføres for et fåtall land, gitt at det er eksepsjonelle omstendigheter.

Hvilke land dette vil gjelde for vil være en del av forhandlingene. Siden målet er størst mulig tilgang for flest mulig raskest mulig, er det naturlig at de landene med en viss produksjonskapasitet for generiske medisiner, som India og Kina, ville måtte prioriteres.

I tillegg til å bygge forståelse for et mindre omfattende forslag som omfatter få land og er begrenset til ett år i tråd med WTO-avtalens artikkel IX.3, kan Norge fremme bedre forståelse for de faktiske hindringene for samtidig tilgang.

Sør-Afrikas innlegg den til TRIPS-rådet 20. november viser eksempler på hindringer for å sikre universell tilgang på både vaksiner, medisiner og diagnoseteknologi for COVID-19. Det ville vært svært interessant om norske myndigheter vil svare på de problemene Sør-Afrika løfter fram.

Kronikken sto første gang på trykk i Dagen 2. desember 2020

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt