Verdidebatt

Ingen smilefjes og likes på Jesu gjenkomst, dom og antikrist

Hvorfor elsker vi denne onde verden så høyt? Når noen skriver om verdens ende, Jesu gjenkomst og dom, så møter det alltid liten oppslutning og interesse i kristne medier. Hvorfor er det slik? Det kan umulig være et sunnhetstegn, at store deler av kristenheten stritter imot, - og ikke vil gi tommel opp og likes på slike tema.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I de snart 33 årene jeg har vært engasjert i kirkeliv og media, så har jeg registrert, at kun en smal gruppe kristne har engasjement for teologiske spørsmål som vedrører Jesus gjenkomst, opprykkelsen, endetiden og dommedag.

Kristen-Norge har noen spesielle tema og noen saker, som aldri slutter å engasjere; Det er engasjementet for abortsaken, kristendom i skolen, humanitært arbeid, likestilling, dåpsopplæring, likeverd og rettigheter osv. Disse sakene har vært på dagsorden i media og menighetsliv så lenge jeg har levd.

Men det blir både litt komisk og urovekkende, når temaet Jesus gjenkomst omtrent ikke finner klang hos kristne hverken til høyre eller til venstre i kirkelandskapet. Er dette temaet kun for spesielt interesserte?

Jeg har diskutert dette, - denne problemstillingen, kan man nesten si, med hundrevis av kristne, i tusener av samtaler gjennom mange år. Det er de samme argumentene som går igjen: Både mine nære venner og slektninger, mine meddebattanter, mine litt mer fjerne venner og de fleste sier det samme:

1) Dette med at endetiden er nær, – det har folk alltid sagt og alltid trodd.

2) Dette med endetiden - det er preget av så mange forskjellige syn, at det er ingen vits å komme med enda et nytt syn.

3) Dette med endetiden - det er så vanskelig og bibelen er så uklar, at det er ingen vits å engasjere seg i.

4) Dette med endetiden – det får bare komme når det kommer. Skjer det - - så skjer det.

En ting er i hvert fall sikkert: at vi er nærmere endetiden enn vi har vært noen gang, - uansett om branner, flommer, kriger og koronakriser ikke skulle ha noe med endetiden å gjøre. Det rare er, at på meg så virker det nesten som at jo nærmere vi er verdens ende, slik vi kjenner verden, - så mindre engasjerer endetidstegnene oss i kirkene. "For vi nærmer jo oss ikke", sies det.

Er mange blitt så veldig glade i dette livet, og i denne onde verden, at vi ikke vil til himmelen? Paulus og Johannes må være fortvilte i himmelen, over at deres møye med å skrive åpenbaringer om himmelen, og om advarsler om endens tid, blir så lite verdsatt, prekt, lest og debattert.

Men jeg ser en positiv ting, -det er de ikke-kristne; De verdslige mennesker ser ut til å både fornemme og forvente, at verden gå imot et crescendo av usikkerhet og mulige skrekkscenario. Mitt håp er at disse blir frelst - fra vreden som kommer over verden. For når Guds segl skal brytes, og englene får beskjed om å blåse i basunene, da vil vi ikke være her.

Jeg har skrevet hundrevis og tusenvis av artikler og kommentarer i 25 år, i mange av landets kristne og i verdslige aviser. I mine 2500 kommentarer i Bergens Tidende, har jeg ofte et tilsnitt av kristendom og personlig tro.

Det jeg har sett i det siste, er at verdslige mennesker, faktisk oftere enn kristne verdsetter mine kommentarer og syn på endetiden og på en snarlig inngripen fra Gud i denne verden. De er i hvert fall ikke likegyldige og kalde, noe jeg oppfatter at flere og flere kirkeledere og kirkesamfunn er til endetidstemaer.

Jeg vokter meg vel for å dømme mennesker, anklage, krenke og opptre som fariseeisk rettroende. Men jeg er klar på hva jeg mener. Derfor blir jeg ikke stengt ute fra mediene og avisene, selv med et klart vitnesbyrd.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt