Roald Iversen

22

Et Mee too perspektiv på Gyrid Gunnes lesning av Lukas 1,26-38

Teologen Gyrid Gunnes har den 12.okt. 2020 ytret seg i Vårt Land. Hun hevder at det ikke har vært noen Me too-lesning av bebudelsesfortellingen i Lukasevangeliet før Me too dukket opp som en global, sosial vekkelse for tre år siden, en vekkelse som innebar at kvinner over hele verden fortalte om seksuell trakassering, seksuelle overgrep og seksuell ufrihet.

Publisert: 21. okt 2020

Det er som å si at ingen tidligere i historien har lest en 2000 år gammel tekst med briller som ble produsert for tre år siden. Det er en nokså sær påstand, og den er bare delvis sann.  

Ikke desto mindre er det inn i denne fortellingen og denne fortolkningsrammen at Gunnes ønsker å plassere bebudelsesfortellingen.

Ikke originalt

Dessverre for henne er det ikke så originalt som hun gir inntrykk av. Jeg kan i alle fall huske at dette var tematisert i teologiutdanningen ved Teologisk Fakultet ved UiO for femti år siden.  Hvor ung må ikke Maria ha vært når hun fikk denne hilsenen (som er det ordet Lukas bruker), spurte vi for to generasjoner siden også, og leste samtidig om det første århundrets sosiale virkelighet i Palestina hvor kvinner ble lovt bort til menn mens de ennå var unge. Hvordan opplevde hun det? Hva tenkte hun? Vi opponerte mot det med menns 1970 talls briller på, og skjønte at vi levde i en helt annen virkelighet enn dem som var omtalt i de tekstene vi studerte.

Men Gunnes vil videre: ”Me too gjorde at normalitetens voldelige potensial ble synlig”, skriver hun, og det er dette som blir hennes tolkningsnøkkel til Lukas 1, 26-38.

Gud som mann eller kvinne?  

Når Gunnes leser bebudelsesfortellingen inn i en slik kontekst, sier hun rett ut at det er rimelig å betrakte Gud som en mann som her begår seksuell trakassering og et seksuelt overgrep mot Maria og begrenser hennes seksuelle frihet (se ingressen ovenfor), og Marias lovsang som etterfølger bebudelsesfortellingen (Lukas 1, 46-55), tolkes følgelig slik av Gunnes: ”Marias lovsang kan da leses som et eksempel på den ultimate patriarkalske fantasi om hva en kvinne skal være: en som forstår seg selv som en tjenerinne og gleder seg over å være nettopp dette”. 

Teksttolkninger må man argumentere for. Gunnes argumenterer ikke. Hun analyserer ikke Lukas-teksten. For meg framstår hennes tolkning som en temmelig sær lesning av Lukas 1, 26-38 og Lukas 1,46-55, for å si det mildt.

Av flere grunner. Den ene grunnen er at Gunnes i alle andre sammenhenger gir utrykk for at hun aldri omtaler Gud som mann, men alltid som kvinne eller mor. Hvorfor forlater hun dette prinsippet i møte med akkurat denne fortellingen? Det er inkonsekvent, selv om det åpenbart passer bedre inn i hennes Me too-fortelling. Jeg spør: Hvorfor er det ikke Gud mor som begår overgrepet mot Maria i Gunnes´tekstproduksjon?   

Ville Gud som mor endret teksttolkningen?

Hvis Gunnes hadde vært konsistent og beskrevet Gud som kvinne og mor i møte med denne teksten, slik hun ellers gjør, ville tolkningen av teksten da blitt en annen? Det kan godt tenkes.

Hvis voldtekts-aspektet da hadde blitt svekket eller forlatt, ville ikke det være en indikasjon på at det ikke er Lukas-teksten som driver fram Gunnes sin provokative og - etter mitt skjønn - urimelige tolkning? Skyldes tolkningen heller hennes behov for å polemisere mot Gud som mann, og dermed - unnskyld sammenligningen - å plassere den Gud som ingen har sett ansikt til ansikt, på linje med andre menn som, av og til synlig for andre enn dem, begår voldtekt ?  

Åndens oppgave

Hennes lesning er også temmelig sær fordi den ikke berører det viktigste avsnittet i bebudelsesfortellingen, nemlig dette: ”Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn” (Lukas 1, 35).

Selv jeg, som var en ung mann tidlig på 1970-tallet, skjønte at å "komme over deg" ikke handlet om å beskrive Ånden som en frittsvevende penis som ble hentet ut av åndeverdenen og plassert hos en overrumplet Maria. 

For meg ble det tidlig klart, og klarere etter hvert, at bebudelsen ikke var knyttet til befruktningen i seg selv, men til det gudsbildet som snart skulle inkarneres gjennom det mennesket som skulle bli født og som skulle bringe ”godt nytt” (evangelium) til hele verden. 

Det handler Lukas 1, 26-38 om, og det skal vi kunne si med stor frimodighet. 


Roald Iversen

Ph.D i teologi

1. am. MF

2 liker  

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere