Verdidebatt

Naturvitenskapen; et nødvendig sorterende redskap for tydeliggjøring av genuin kristen troslære

Gud har gitt mennesket ånd, sjel og legeme, vi er gitt ansvaret å benytte og utvikle dette i et liv under frihet og ansvar. Fri tenkning er ikke farlig, snarere er den et nødvendig hjelpemiddel på veien. Slik kan man gjennomskue og sortere livshemmende hindringer underveis, f.eks. det som forekommer av negativ kontroll, undertrykkelse, konformisme, misforståelser og maktmisbruk: Alt forekommer dessverre i ny og ne i trosmiljøer, ikledd de beste gevanter hentet fra det kristne kostymelageret. Men den frie tenkningen må dog være villet. Så får man spørre seg hvorfor noen vegrer seg her. Mulig er engstelighetens og vanetenkningens fangarmer ennå ikke gjennomskuet som hemmende elementer også innenfor teologiske rammer? Litt pussig dog; det var nettopp dette problemet som Kristus påpekte i fleres liv.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kongstun kristne friskole tar i bruk kreasjonist-lærebok, skriver Vårt Land. «Vi vil gi elevene en bok med et kristent verdensbilde», sier rektoren. Men et «kristent verdensbilde» er et oppkonstruert begrep som bare ser ut som en virkelighet. Det kristne ligger derimot i en erfaring av Jesus Kristus, i tilfelle. Og deretter hvordan dette så bør inspirere til et liv i frihet og ansvarlighet; der alle medmennesker anses som likeverdige: Uansett tro, livssyn, sosial- og kulturell tilhørighet. Ikke i hvordan man forholder seg til naturvitenskapen. Ansvarlighet er dog også et vesentlig ledd i det å undervise barn og unge med livskompetanse som mål, slik at de blir kapable til å tre inn i virkeligheten, steg for steg.

Naturvitenskapen står selvsagt ikke i noe konkurranseforhold eller motsetning til det sentrale i kristen troslære; snarere tvert i mot er den en et uerstattelig middel som gjennom sine metoder kan utelukke irrelevante og kan hende destruktive elementer i troen. Ikke minst fordi slike elementer er ledd i fleres begrunnelse for å vende troen ryggen. Slik er naturvitenskapen faktisk en Guds gave og hjelpemiddel som skritt for skritt bidrar til å tydeliggjøre det som positivt er evangeliets kjerne. Ergo er den en nødvendig supplement for enhver troende som vil nærme seg virkeligheten; og dermed sin neste, seg selv og Gud. At noen kristne ser med skepsis på dette er like bedrøvelig som destruktivt; men de kommer dog ikke ifra at deres mistenksomhet mot naturvitenskapen er resultat av nettopp tenkning: Tenkning om tro, hellige tekster og virkeligheten per se. Men en tenkning som ser med mistenksomhet på seg selv bør man faktisk møte med stor skepsis: Videre er det et signal om utidig og faktisk uetisk nedvurdering og mistro hva gjelder Guds gaver til sin elskede skapning mennesket. Det er vel få miljøer som til de grader illustrerer det sosiologiske begrepet «tribalisering» som tros- livssyns- og politiske miljøer.

Til slutt: Symboler og myter var og er en prøvende vei til å paradoksalt nok kunne gripe det ubegripelige. Men dette har langt senere forvandlet seg til absolutte sannheter som negativt preger den kristne troslære. Å forholde seg bastant og med påtatt objektivitet til et emne som er ubeskrivelig og i sitt vesen subjektivt er selvsagt inkonsistent. Ikke så underlig da at fler og fler trekker seg fra tanker om en gud som opptrer på tvers av den fornuft mennesket er skapt med. Det er trist å se hvordan noen kristne igjen og igjen er den kristne troens største fiender.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt