Rettsvern og menneskeverd

I Vårt Land 10. september tar Hamars biskop, Solveig Fiske, et oppgjør med SIAN (Stopp islamiseringen av Norge). Hun fordømmer organisasjonen for dens angivelig rasistiske menneskesyn.

Biskopen skriver: «I kristen tro og tradisjon er nestekjærlighet noe som gjelder alle, uavhengig av ætter og slekter. I Guds navn sier vi ja til menneskeverd og likeverd. Det innebærer å si nei til all slags rasisme.» Det hadde vært interessant å vite hva Fiske mener om «rasismeparagrafen» - straffeloven § 185 som omhandler «hatefulle ytringer», altså det hun hevder SIAN-aktivister fremsetter. Denne straffebestemmelsen gir nemlig et særskilt rettsvern til visse angivelig sårbare minoritetsgrupper, blant annet på bakgrunn av hudfarge og etnisitet. Denne paragrafen beskytter ikke-hvite og ikke-norske personer mot blant annet «hat» og «ringeakt». At lovverket gir noen grupper et sterkere vern enn andre mot kriminalitet, betyr at alle ikke er like for loven. Mener biskopen at dette er rettferdig i et kristent perspektiv?

Høyesterett har fastslått at noe av det § 185 rammer, er ytringer som utgjør en «grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd». Eksempler på dette er karakteristikker av minoritetspersoner som «kakerlakk», «rotte» og «steppebavian». I samfunnsdebatten benyttes tilsvarende sterke karakteristikker mot både hvite og ikke-hvite, både nordmenn og ikke-nordmenn. § 185 som er gruppeselektivt utformet, innebærer imidlertid at ikke enhver såkalt grov nedvurdering av noens menneskeverd vil medføre straff.

I realiteten skiller § 185 mellom verneverdige og ikke-verneverdige menneskegrupper. Mener biskopen at en slik straffebestemmelse er forenlig med det tradisjonelt kristne budskap om alle menneskers likeverd?

Innlegget ble refusert av Vårt Land og Aftenposten (som også trykket Fiskes innlegg). 

Carl Müller Frøland

Idéhistoriker og forfatter og én av to initiativtagere bak oppropet «Fjern ‘Rasismeparagrafen’!» (https://www.opprop.net/fjern_rasismeparagrafen)