Mennesker med en ideologi

At det nå foreslås at det skal bli forbudt å uttale seg, slik at det kan føles som forakt fra LHBTI-syn, er nok en viktig bakgrunn til  flere innlegg om skeive, som artikkelen i VL 11.sept. 2020 nevner. Når de hevder at at det er norske folkevalgte som har innført lovendringer, er det formelt riktig. Men underliggende disse endringene, står imidlertid en vellykket skeiv lobbyvirksomhet, og en verdensomspennende ideologi, representert ved Yogyakarta-prinsippene, lenke. Disse ble behendig smuglet inn som underliggende prinsipp, gjeldende i de land som støttet dem, uten noen høring i Norge. Dermed virker det merkelig at artikkelen klager over at de kjenner igjen et mønster fra en koordinert internasjonal bevegelse, når deres eget syn også er understøttet i lovverket av nettopp en slik koordinert internasjonal bevegelse. At 'kjønn', verden over, anses som en sosial konstruksjon blant deres meningsfeller, er en indikasjon på dette. Selve ordet skeiv er vel 'kuppet' av dere, men det synes som LL2019 krever opphavsretten tilbake nå -her.

Etter mitt og flere andres syn, har norske stortingspolitikere latt seg bruke av interessene til skeive, til å lage lover som strir mot vanlig rettsoppfatning. Det viser seg f. eks. i at det rettspraksis kreves omvendt bevisbyrde i Likestillings og Diskrimineringsloven: Man er ikke uskyldig inntil det motsatte er bevist, som er det vanlige rettsprinsippet. Tvert i mot er man skyldig, inntil man har klart å bevise sin uskyld. Tidligere prinsipper om inhabilitet, settes til side ved at det er individer som selv føler seg krenket, som skal være avgjørende autoritet i saken.  Men bør det være en menneskerett, ikke å bli krenket? Om det mot formodning, skulle være tilfelle, ville det kreve samme rett for alle mennesker som kan føle seg krenket i så måte. Da vil det til slutt kunne bli mange titalls spesielle unntak i loven, og mangedobbelt mulig antall konflikter, dem i mellom. Om ikke blir det i praksis slik at 'alle mennesker er like, men noen er likere enn andre'. Fra kristen synsvinkel, ville det bli et tusenårig tilbakeskritt, hvor kristent livssyn taper for et annet på Stortinget.

Å innføre en lov om at det skal bli forbudt å kritisere skeive, blir dermed også et forbud mot å kritisere lover som støtter deres interesser. Problemet blir at da beveger en seg bort fra demokratiske samfunn, der ytringsfriheten kan benyttes, til et autoritært samfunn, der kritikk mot autoriteten, og i dette tilfellet spesielle gruppers ideologi, ikke blir tillatt. Endringsforslaget som det nå er på høring -her, og som skal opp til behandling, er at ytringer som rammer noens «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk» på denne måten, nå skal omfattes av paragraf 185 (om diskriminering og hatefulle ytringer, med strafferamme inntil 3 år for å «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt). Dette høres jo greit ut for mange, forutsatt at det hadde vært konkrete grenser for hva som regnes som f. eks. ringeakt.

Men i dagens kulturelle situasjon, kan det fort bli oppfattet som slik ringeakt, å ytre divergerende oppfatninger, som har funnes i samfunnet lenge. Særlig om det skal behandles på bakgrunn av klage fra folk som føler på slik ringeakt. Et aktuelt eks. her, er at 'seksuell orientering', nå i lovverket, inkluderer både seksuell legning og seksuell praksis. Mens det første er noe man kan være født med, skjer det andre ut fra valg som foretas. Om det er slik å forstå at det ikke er tillatt å 'diskriminere' ved å skjelne mellom disse, noe som har vært gjort av kristen seksualetikk gjennom to tusen år, så finnes det knapt klarere kjennetegn på at lovverket er på vei bort fra kristen påvirkning. En annens sak er at mange menigheter og kristne sammenslutninger, er så opptatt av ikke å støte noen, at man ikke benytter seg av sin soleklare rett til å komme med innsigelser i forhold til denne lovendringen. Det finnes ennå mulighet, men 'dommens dag' nærmer seg.

Overfor kristne hevder dere gjerne at Jesus kommer og endrer Loven, ut fra mennesker rundt seg. Men i følge Jesus skulle ikke en tøddel av Loven gå tapt. En annen sak er at en skriftlig Lov, ikke kan ha regler for alle mulige eventualiteter, og Jesus viste noen prinsipper å følge i så måte (Luk 14,5). For oss som kaller oss med hans navn, er det i tillegg til å være lydig mot hans ord og vilje (Joh. 14,21) også viktig å være 'sannheten tro i kjærlighet' (Ef. 4,15). At det LHBTI-bevegelsen står for, er med å rive ned forholdet til kristen seksualmoral, ekteskapet mellom mann og kvinne som samfunnets byggesteiner, og legger opp til kjøp og salg av sæd, livmorlån og kvalitets-vurdering av embryoer, behandles omfattende her.  Om forslaget til lovendring går gjennom, kan det fort bli ansett som forakt, av LHBTI-personer,  å hevde et slikt syn. At dere kan føle presset fra en koordinert internasjonal bevegelse, kan kanskje skyldes at deres syn strir mot hva de store monoteistiske religionene lærer.

Ideologien deres deles heller ikke av Foreningen for Lesbiske, Homofile, og Bifile (LLH-2019), har det nå klart kommet fram. De beskylder i en nylig artikkel mye av det LHBTI-bevegelsen står for, som homofobi -her.  Jeg refererer  fra deres artikkel: "Skeiv og homofili er to motstridende beskrivelser av seksualitet. Skeiv er en inklusiv, flytende seksualitet som ikke er begrenset av kjønn. Homofili er en eksklusiv, fast seksualitet som er begrenset av kjønn. Når skeive ber homofile om å vise mer aksept, og ikke ekskludere potensielle partnere på grunn av kjønn er det homofobi.  Vi registrerer at det nå forventes at en persons subjektive kjønnsidentitet skal oppleves av andre som reelt kjønn. For homofile er dette på linje med konverteringsterapi. Definisjonen av homofili forutsetter et definitivt skille mellom hankjønn og hunkjønn. Dette skille er basert i biologiske realiteter... "

At man i det statlige lovverket, relativt plutselig, har tatt avstand fra årtiers kamp om likestilling mellom mann og kvinne som de to kjønnene, til fordel for en flytende seksualitet med et utall av mulige kjønn, er oppsiktsvekkende. Det er kjennetegn på et samfunn som er i ferd med å gå seg vill i tåkeheimen. Det er ikke bare pandemi-sammenheng  vi trenger frykte smitteeffekt fra, om en slik lovendring går gjennom. Til slutt må det dennesidige perspektivet i artikkelen som legges på religion kommenteres: Er det religionenes mål å "skape et mer menneskelig samfunn" i denne verden? Her synes man å blande religion med politikk. I religion er det også et evig perspektiv, der det som betraktes som 'godt' ikke bare kan vurderes ut fra en relativistisk holdning om hva som er 'rett for meg'.  Det blir heller snakk om at i evighetens synsvinkel, 'uavhengig av meg, er det dette som er rett!'.