Kristen misjonsvirksomhet

Leksikonartikkelen er nå i versjon nr. 52 og sist oppdatert 25.04.2019 https://snl.no/kristen_misjonsvirksomhet. Den tar utgangspunkt i artikkelen om misjon i papirutgava av leksikonet fra 1982. Ved gjennomlesing av artikkelen kan jeg ikke fri meg fra at den oppleves som tendensiøs. Har den som underliggende hensikt å sverte kristen misjon? La meg få peke på noen element som får meg til å tenke slik:

Ikke bare fakta, også vurdering

1) Jeg forventer at en leksikonartikkel skal være mest mulig saklig og faktaorientert, og holde seg unna vurderinger. Vurderinger er alltid gjenstand for diskusjon, og hører ikke hjemme i en leksikonartikkel. I den nevnte artikkelen forekommer direkte vurderinger og karakteriseringer. To ganger brukes betegnelsen "grove overgrep" for å karakterisere sider ved misjonens virksomhet på Grønland og i Sameland. Begrepet «overgrep» kom først inn i artikkelen ved versjon nr. 7 i 2018. Begrepet har ikke tidligere blitt brukt. Som et kontrasterende eksempel kan nevnes at artikkelen om «kommunisme» i SNL er tilbakeholden med slike karakteriseringer til tross for vår kunnskap om kommunistiske overgrep overfor millioner av mennesker i kommunistiske land. Til orientering er artikkelen om misjon i papirutgava, som nåværende artikkel delvis er basert på, langt mer nøktern i språket.

Sverting av misjon 

2) Med revisjon nr. 7 kom også begrepene «kolonialisme» og «religionskrig» inn i artikkelen. Dette er nytt. Mangt kan sies til dette. En kan ikke fri seg fra opplevelsen av at hensikten er å sverte misjon.

Når det gjelder relasjonen misjon og kolonialisme, så er denne relasjonen sammensatt og kompleks. Men artikkelen blir ensidig når den bare tar med eksempel på misjon som har støtta kolonimakta, og ingen eksempel på misjonærer som har vært i opposisjon til kolonimakta.

Etter min mening er avsnittene om "misjon og religionskrig" overfladiske og unyanserte. De er mer egna til å fordunkle enn til å opplyse. Selv om artikkelen handler om kristen misjonsvirksomhet, nevnes islams ekspansjon som eksempel på koblinga mellom misjon og religionskrig. Videre leser vi: «De europeiske religionskrigene og de katolske forsøkene på å gjenerobre områder som hadde blitt protestantiske, var også forsøk på vinne tilbake områder til den rette lære». En annen forståelse har artikkelen 'Religionskrigene' (16.02.2018, versjon 4) i SNL.  Her slår en først fast vanskene knyttet til begrepet «religionskrigene»: Religionskrigene er "en noe vag samlebetegnelse på flere kriger i Europa i perioden fra tiden etter reformasjonen til freden i Westfalen i 1648", og så sies det: "trettiårskrigen ble utløst av religiøse årsaker, men etter hvert ble den en ren maktpolitisk krig". Her er en langt mer nyansert framstilling av fenomenet. En får altså bekrefta inntrykket av at artikkelen «kristen misjonsvirksomhet» vil sverte misjon ved å assosiere begrepet til kolonialisme, religionskrig, tvang, makt, overgrep, som er eksempel på ulike «ladda» begrep som brukes i artikkelen.

Det positive ved misjon

3) Det kulturelt positive som misjonen har gjort gjennom språkarbeid, nevnes ikke. Derimot står det i en tidligere artikkel. I papirutgava leser vi:«Den protestantiske misjon har utført en kulturdåd også gjennom sitt litteraturarbeid: 1500 oversettelser av Bibelen eller deler av denne». I versjon nr. 1 på nettet stod følgende :"Misjonen har også gjort et viktig kulturelt arbeid, ikke minst ved bibeloversettelser til 2000 språk" (fra 2005). Men denne referansen til språkarbeid ble fjernet fra og med versjon nr. 16 i 2018. På denne måten forties det enormt viktige kulturarbeidet misjonærer har utført gjennom både å gi mange kulturer et skriftspråk, og ved å oversette bibelen og andre tekster til folks eget språk. Dette ble også poengtert av en representant for borofolket, et stammefolk i delstaten Assam i India, som var i Norge i samband med at de hadde fått hele Bibelen oversatt til boroni ved blant annet innsatsen til den norsk misjonæren Håkon Halvorsrud. Representanten for borofolket kunne fortelle til Vårt Land at en representant for delstatsregjeringa hadde spurt ham om ikke misjonærene ødelegger hans folks kultur. Til det hadde han svart: "Vi ser det slik at det viktigste i et folks kultur er språket, og ingen har gjort så mye for å bevare språket vårt som misjonærene." (Vårt Land 25-01-1996).

Mistenkeliggjøring

4) Vi kan lese følgende positive omtale: «Verdensmisjonen (...) har gjort en stor innsats for folkeopplysning og folkehelse». Det nevnes at misjonsarbeidet «er sterkt involvert i nødhjelp og utviklingsprogrammer, særlig i den fattigste delen av verden».Til tross for dette kommer en mistenkeliggjøring av at misjonen mottar midler fra NORAD. Det er formulert slik: «Bruk av offentlige bistandsmidler for å støtte tiltak drevet av kristen misjon har vært kritisert». En alternativ fortolkning er jo å si at NORAD gjennom bruken av disse midlene uttrykker at misjonens virksomhet fremmer utvikling.

Forståelsen av misjon

5) Artikkelen har heller ingen presis forståelse av misjon.  Misjon blir definert som«kristen (...) virksomhet som tar sikte på å spre det kristne budskap, enten ved forkynnelse eller humanitært arbeid.»Konjunksjonen «eller» gjør at humanitært arbeid blir forstått som instrumentelt i kirkas tjeneste, og tillegges ingen egenverdi. Men misjon betyr sendelse. Det er kirkas oppdrag. Oppdraget er todelt: forkynnelse og diakoni (barmhjertighetsarbeid). Her er et både - og, det er ikke slik at det ene skal tjene det andre. Diakoni og humanitært arbeid har en egenverdi. Det vil fremme et verdig liv. Artikkelen har etter min mening en manglende forståelse av misjonens fundament og egenart.

Artikkelen begår også den feilen å si at den siste talen Jesus holdt, kalles misjonsbefalingen og den «finnes gjengitt i ulike versjoner flere steder i Det nye testamentet». Mer presist er det å si at misjonstanken finnes uttrykt flere steder, men teksten som har fått betegnelsen «misjonsbefalingen», finnes bare i Matteusevangeliet.

Etterlysning av kompetanse

6) Summa summarum finner jeg artikkelen om kristen misjonsvirksomhet tendensiøs og for lite saklig. Jeg registrer også at de endringene i artikkelen jeg har påvist over, har kommet etter at Hans-Jørgen Wallin Weihe har blitt fagansvarlig for kristen misjonsvirksomhet. Etter det jeg kan se, er han professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet, og er verken religionshistoriker, teolog eller historiker. Jeg stiller således spørsmålet om han har tilstrekkelig kompetanse til å være ansvarlig for fagområdet «kristen misjonsvirksomhet» i SNL.

Jeg har også tidligere i sommer utfordra Wallin Weihe på noe han har sagt til nrk.no (23.06.20) om Hans Egede og misjonen på Grønland. Utfordringa kan leses her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754661-fordommer-eller-folkeopplysning (06.07.20) Jeg kan vanskelig skjønne at det han har sagt om misjonen på Grønland, er korrekt. Men han har p.t. ikke svart på denne utfordringa.

Harald Peter Stette