Verdidebatt

Sommerstille i stormen

Sommer, sol og skogbrann i Sibir. Finner vi håp for denne kortreiste ferien?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Sola har stått hett over Sørlandet så langt i sommer. Når jeg løfter blikket fra jordbæråkeren, gir ikke varmen bare drømmesommer, men hastverk. For det er også sydenvarme i Sibir.

38 grader i Sibir er et alvorlig sykdomstegn på en feberhet klode. De varmeste vintertemperaturene som noen gang er målt i Sibir ble registrert denne vinteren. Permafrosten tiner, noe som både betyr at grunnen raser ut under tettstedene, og at massive klimautslipp frigis fra bakken. Jeg må igjen spørre meg selv om ikke jeg sitter altfor stille i båten i bedagelige Norge.

Solvarm og sløv

Jeg strevde for å komme i gang med å skrive dette nå i juli. Hodet hadde tatt ferie og verden føltes langt borte. Nyhetene tikker fortsatt inn, men svever litt på siden av barbeinte sommerdager – som spørsmål jeg ikke helt svarer på:

Tar Kinas nye sikkerhetslov menneskerettigheter fra demokratiforkjemperne i Hong Kong? Hvordan skal det gå hvis Israel annekterer enda mer av områdene til hardt pressede palestinere? Millioner går sultne i Jemen og Syria, gjør verdenssamfunnet nok i tide? Hva driver egentlig Tyrkia med i Libya? Eller alle «sterke» menn som kriger i andres land, for den del. Hvor lenge må barna vente i Moria, skulle det ikke skje noe snart? Ikke nok med at pandemien ikke er over – hvor lang tid tar det før vi endelig får plassert rasismen og imperialismen på historiens skraphaug? Orker vi flere varmerekorder nå?

Puh. Jeg tar meg en is.

Suser av gårde

Det er ikke rart at det er enklere å vende tilbake til vår egen balkongkasse og la verden suse. Det skjer så mye i denne sårede, sammenvevde verden at det kan ta pusten fra den ivrigste. Og vi trenger alle helt fri iblant. Å bare være her og nå. Men jeg prøver å kjenne etter: Denne stillheten i pausene – er det avmakt eller hvile?

En venn spurte hva man helt konkret kan gjøre for å ikke bli overvelda av dårlig nytt, men holde motet oppe og håpet levende. Ferie kan være et av svarene, hvis vi er så heldige å ha en jobb å ta fri fra. Det er et privilegium å kunne ta pause. Ellers har jeg fire råd for hånden:

Det første er å vende blikket mot noe levende i din nærhet. Her i hagen strutter salatbladene av livskraft i sommer. Å plukke litt av middagen rett utenfor kjøkkenvinduet gir meg en smak av håp. Det nære kan vi oftere gjøre noe med. Kanskje kommer håpstegnet som en humle som surrer flittig i kløveren. Kanskje i bønnestunden. Eller i blikket til et menneske som ikke gir seg. Der det er liv, er det jo faktisk håp.

Grønn bølge

For det andre – se etter gladnyhetene! Pass på å få dem med deg blant de mange, mørke. Les dem to ganger. For meg kom en gladnyhet denne uka fra lokalvalget i Frankrike, der en hel rekke byer fikk grønne ordførere. Folk vil ta vare på kloden. Den grønne bølgen slo inn over storbyer som Lyon, Strasbourg og Bordeaux, i tillegg til at de rødgrønne ble gjenvalgt i Paris. Jeg håper bølgen merkes fra Strasbourg til Sibir, så fort som bare mulig!

Når Europa er i offensiv omstillingsmodus, blir det stusselig å tenke på at norske politikere i vår ga oljebransjen 115 milliarders korona-skattekutt. Samtidig ga de bare 3,6 milliarder til den grønne krisepakken – den som ikke bare bidrar til å holde hjulene i gang nå, men peker mot en levelig framtid. Neste råd: Det er lov å bli sint. Det gjør håpet kampklart.

Sammen

Men gladnyhetene finnes her også. En fersk undersøkelse viser at halve Norges befolkning vil være med på like inngripende tiltak for å bekjempe klimakrisen som korona. Og hele 74 prosent mener at klimakrisen er like alvorlig eller alvorligere. Samme mønster finner vi i Europa ellers. Da er mye mulig å få til – sammen.

Og det er mitt siste råd: Finn noen å bry deg sammen med. Noen som vil noe godt i verden, som lengter i samme retning.

Kanskje noen av oss finner hverandre midt i den sløvende sommervarmen? Denne litt stillere sommeren, som kan minne oss om at ferie ikke skapes av flyturer – men av tid.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt