Verdidebatt

Fra empati, gjennom sorterende tenkning, til praksis

Man trenger ikke religion for å være et positivt handlende medmenneske; fordi vi er skapt av Gud alle som én og har dermed en medmenneskelig gnist i vårt hjerte. Begrunnelsene kommer alltid etterpå. Fellesskap og enhet er ikke noe som skal skapes. Det skal oppdages fordi det allerede finnes.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
«You don't need religion to have morals. If you can't determine right from wrong then you lack empathy, not religion.» 
Empati per se er selvsagt uegnet som moralsk kompass; fordi den er en ansporing og ikke overstyrende faktor for rett tenkning samt betimelig og dugelig handling. Jeg mener at det trosmessige og det etiske er to sider av samme mynt; det er en gjensidighet her - et avhengighetsforhold. Dvs de kan ikke skilles fordi de ikke er selvstendige kvaliteter: De griper inn i hverandre; det er kun språket vårt som skaper (kunstige) skiller her. Etikken er m.a.o. betinget av Gudsrelasjonen, men det omvendte gjelder like så. En god vilje, det å gjøre det gode, er en kongevei til Gud selv. Har man ikke respekt for etikkens fordringer, så legger man selv hindringer i veien for å møte Gud; nettopp Ham som åpenbarte og levendegjør fordringene. 

Som troende, så er Gudsrelasjonen selve navet i livet og her finnes en potensiell kraft til å realisere og handle - om jeg våger eller kan gripes av den der det gjelder; ikke minst også på tvers av flertallsbeslutninger og annet som kan få meg til å prioritere i utakt med det jeg oppfatter som Guds Ånds impulser selv. Det handler om en medmenneskelighet som aldri er skilt fra Gudsrelasjonen. Troen har sin kilde i både åpenbaring og tenkningen, og den minner meg om ydmykhet i den forstand at jeg aldri hever meg selv over min neste, men ei heller reduserer meg under henne eller ham.

Mine verdier som torende bryter lite med humanismens sådanne, men vi skilles i begrunnelsen og muligens i ærefrykten og ydmykheten i troen. Dette bringer meg i et riktig nesteforhold, hvor vedkommende og jeg står på likefot qua Guds ønskede og villede skapning, like elsket som meg selv -og omvendt. En ærefrykt og respekt for medmennesket, og en ydmykhet for det livsunderet jeg møter, forsterkes i troen. Det handler m.a.o. om å forstå (ikke føle) at jeg er akseptert og at den andre også er det - uavhengig av mine sym- og antipatier. Dette elementet av ærefrykt og ydmykhet er muligens sterkere enn i humanismen; men respekten for medmennesket er samsvarende.

Empatien er vesentlig, som nevnt. Men den kan aldri stå alene, og gjør det nok heller aldri. Det finnes dog god og dårlig tenkning som har empatien og også troen som medvirkende faktor. Poenget er at vi står alle sammen i den sentrale etikken: Logos skapte det hele, også alle de som ikke er kristne, vi er alle søstre og brødre. Gud skapte ikke først jøden, eller den kristne eller muslimen, etc. Men mennesket. Det vi har felles er m.a.o. evig og kan ikke endres. Det som skiller sitter i hodene våre. Det kan utvikles endres. Å erfare vår neste som søster og bror er en langt sterkere appell enn det poitiske nyttigheter og ordet «solidaritet» favner, selv om sistevnte kvalitet selvsagt er vesentlig.

På den annen side, så er historien full av dårlig kristen tenkning og ikke minst en skrekkens adferd ikledd de beste gevanter hentet fra det kristne kostymelageret. Dessverre blir det for debattanter så altfor lett å idealisere og bedrive ønsketenkning hva gjelder kristen tro når det oppstår meningsveksling; og da ikke sjelden som kontrast til en karikatur av de respektive alternativene. Vi er flere som gennom livet har vært utsatt for alvorlig maktmisbruk og grov psykisk vold i kristen skrud; noe som har fått alvorlige konsekvenser. Det innledende sitatet er ment som en påminnelse om at våre søstre og brødre allerede finnes der ute. Vi står alle i sammen om menneskeverdet: Man trenger ikke religion for å være  et positivt handlende medmenneske; fordi vi er skapt av Gud alle som én og har dermed en medmenneskelig gnist i vårt hjerte. Begrunnelsene kommer alltid etterpå.

Fellesskap og enhet er ikke noe som skal skapes. Det skal oppdages fordi det allerede finnes.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt