Verdidebatt

Hva er vitsen med å være kristen?

Poenget med å være kristen, er å satse på det gode, sanne og kjærlige-motsatsen til det likegyldige, relative og snusfornuftige. Hva ville Jesus sagt i møte med Arne Borge ut fra hans innlegg under Meninger søndag 21.6.2020? Ut fra en lignende fortelling i Joh. 3, vil jeg foreslå: -Du er kulturredaktør i Vårt Land og vet ikke hva vitsen er med å være kristen? Men ofte når folk kommer til rare konklusjoner, ligger noe av den gjemt i premissene de holder for sanne. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset for å være en god kristen, å være et fromt levesett. I så fall får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Men det var derfor Gud sendte Jesus, som forkynte evangeliet om Guds rike.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Svar til innlegg under Meninger -her.

Premisset hos Arne Borge, det han tror på, synes å være: 'Enten blir alle frelst eller ingen'. Konklusjonen han kommer til, blir at 'han stiller seg på taperlaget'. Da synes han allerede å ha valgt alternativet at 'ingen blir frelst'. Hvorfor han gjør det valget, får han stå for. Grunnlaget han synes å bygge på, er erfaring og utvalgte sanseinntrykk, tolket gjennom en livsholdning. Når han kaller seg dårlig kristen, synes premisset å være et fromt levesett, som å be mye etc. Men om det er grunnlaget, får han automatisk rett: Da ville alle vært tapere i forhold til Gud. Selv blant de frommeste kristne, er det ingen som ber så mye at det ville ha tilfredsstilt Guds krav til å oppfylle hans krav.

Men om ingen ville bli frelst uten Jesus, så ønsket Gud at alle skulle bli det (alternativt premiss hos Borge). Her kunne flere bibelsitater vært benyttet, men siden Borge ikke skifter mening ut fra dem, får vi heller benytte erfaring fra menneskelige forhold, men sett fra en annen synsvinkel enn ham. At det går an å se en sak fra flere sider, innebærer ikke at det ikke finnes én sannhet om saken . Borge hevder at hans syn er et forsøk på å kjenne igjen en Gud og en Jesus som det går an å tro på, en som virkelig setter kjærligheten over alt annet, som lover forløsning og gjenopprettelse av alt som har gått skeis her i livet.

Men om en allmektig og allvitende Gud finnes, er det så logisk at vår oppfatning av 'hvilke krav en skulle stille til en slik Gud', er hva en skal ta utgangspunkt i. For Borge synes evangeliet å være "en ganske sprø historie, og egentlig en fornærmelse mot intelligensen". Har han tenkt på at det kanskje kan virke slik, om det mennesker har å stille opp med overfor Gud, ikke holder mål. Om en med sprø mener uvanlig, og med fornærmelse mot intelligensen mener det som støter an mot naturlig hendelsesforløp, så er vi der at naturalisme trumfer alt. Men det naturlige var ikke det evige. Universet har en begynnelse, der rom, tid og materie tok til å eksistere. Da kan ikke årsaken være materiell. Ikke noe som begynner å eksistere, kan skape seg selv -før det ble til.

Jesus kom for å dø for all den liderligheten Borge ramser opp. Og det gjorde han av kjærlighet til menneskene (Den lille Bibel), fordi Gud gav avkall på det kjæreste han hadde, sin egen Sønn. Skulle ikke det  være en Gud det går an å tro på, og dermed være en kjærlighetsreligion han etterlyser? Om mennesker ikke vil ha med Guds kjærlighetsgave, gitt i evangeliet, så tvinger han ikke noen til å følge seg. Men i vår epidemiske tid, burde det gå an å forstå betydningen av karantene og isolasjon. Om ikke det onde, ble skilt fra det gode, ville det snart infiltrere dette. Frykt får være noe de velger som ikke velger Guds soningssted, på Golgata, men heller vil stole på egne prestasjoner og en Gud skapt i eget bilde. Men Bibelens Gud skapte oss i sitt bilde, og sier at en blir frelst av nåde, ved tro.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt