Verdidebatt

«La 2020 bli vendepunktet for naturen» En kommentar

Innlegget tar utgangspunkt i en artikkel i Aftenposten 22.05 der WWF generalsekretær Karoline Andur slår fast at vi er nødt til å bevare naturmangfoldet hvis vi skal lykkes med selv å overleve på planeten.Klima og miljø er ikke adskilte problemer som kan løses hver for seg og på hver sin måte,- de er to sider av samme problem: Det paradoksale forholdet vi mennesker har til vårt eget livsgrunnlag.Publisert: 22. mai 2020

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
La 2020 bli vendepunktet for naturen

Slik lyder overskriften på et viktig innlegg fra WWF-general-sekretær Karoline Andaur om bevaring av norsk natur  i Aftenposten 22.05

For en, som har fulgt med på natur- og klima problemene siden begynnelsen av 1970-tallet, er det merkelig å kunne konstatere, at mange av de innsiktene 68-generasjonen satt inne med om økologi og økosystemer, falt ut av fokus fra midten av 80-tallet.

Da forsvant brått våre innsikter og diskusjonene vi hadde om det uløselige forholdet som besto mellom matproduksjonen og dens aritmetiske vekst rate, og den geometrisk drevne befolkningsveksten ut av synsfeltet.

Metaforen «Befolkningsbomben»», som begrep,

forsvant dermed også raskt ut av bildet.

Det er sikkert mange grunner til dette skiftet på 80-tallet.

En nærliggende forklaringer mener jeg kan ligge i at bevisstheten om klima og drivhuseffekten satte inn for fullt på denne tiden.

Klima-krisen antok man den gang, som nå, 
skulle være mulig å kunne «fikse» og få kontroll over ved hjelp av storskalaproduksjon av «grønn teknologi» og tilstrekkelig med innsprøytning av overskuddskapital fra verdens «oljepenger lagre».

Se bare!

Vi hadde et stort problem med osonlaget, men vi «fikset» det i løpet av noen ti-år.

Den andre grunnen til at fokuset brått skiftet fra «befolkningsbomben», matkrisen og naturproblemene til klimakrisen,
skyldes at verden fikk øynene opp for Bohrlaug og «den grønne mat-revolusjonen».

Genmanipulerte kornsorter økte produksjonsvolumet av korn pr. dekar jord så enormt, at verdens sultproblem syntes å være en saga blott.

Krisetenkere som f.eks.Karl Marx og Malthus, ble latterliggjort, og erklært utdaterte og «døde».

I løpet av ca.40 år, har denne «nye, optimistiske trenden» vendt om til en igjen-kjennelse av at jordens ressursgrunnlag er begrenset, at all kapitalistisk vekst innebærer en rå og uholdbar utbytting av natur, økologi, av habitater, mennesker og kulturer.

Nå erkjenner vi igjen, at vi er alt for mange munner å mette på vår begrensede planet, og at «forbruket» av natur og økosystemer, må kuttes ned dramatisk for at menneskeheten overhodet skal ha en mulighet til å overleve på sikt!

Klima og miljø er ikke adskilte problemer som kan løses hver for seg og på hver sin måte,- de er to sider av samme problem: Det paradoksale forholdet vi mennesker har til vårt eget livsgrunnlag. 

Utbyttingen av natur og klima må raskest mulig opphøre. Det slår WWF i klartekst fast i Aftenpostens artikkel i dag.

Vi trenger en ny økonomisk politikk og rettferdig orden der «øko-nominen» igjen underlegges dens faktiske grunnlag og på nytt blir «øko-logisk».

I den skal menneskelig arbeid og arbeidere, og naturen ikke kunne behandles som rene vare på finansmarkedet, men som grunnlaget for all kultur:

Økonomien og teknologi skal først og sist kunne tjene mennesket, og hvis vi skal kunne lykkes med den målsettingen, må vi raskest mulig igjen innse, at vi må følge og samarbeide med jorden og naturens økologiske livsprinsipper, fremfor å legge kulturene og naturen øde.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt