Gudstjenesteforbud for retten?

Det meldes (VL 7. mai) at europeiske kirker har begynt å gå til domstolene, fordi de mener gudstjeneste-forbudet bryter med religionsfriheten. En norsk teologiprofessor ser ut til å henge seg på.

Jeg spør bare: Hvorfor skal kirken kunne heve seg over norsk lov?  Det er ikke slik samfunnet her i vesten er organisert. Og hvilken interesse skulle kirken ha av å trosse begrensningene som myndighetene har lagt for å hindre coronasmitte?

Det ville være mer fornuftig av kirken å spørre: Hva kan vi gjøre for de fattige;  heller enn å være opptatt av altertjenesten i kirkehusene.

Teologiprofessor Marius Mjaaland stiller også spørsmål ved at nedstengingen av kirker ikke har blitt et større politisk spørsmål i Norge. Hvorfor skulle det det?  Vi må innse at kirken er en ganske alminnelig samfunnsaktør, uten behov for - eller ønske om -spesialbehandling. Vi må slutte å lete etter allianser i maktens korridorer og hige etter den meget omtalte «synligheten». Det er blant folk flest vi har vårt virke. Hos dem banker vi på og gjør vår tjeneste innenfor rammene for nødvendig smittevern. Jeg forventer ikke at avisene skriver om det.