Midlertidig oppholdstillatelse

MIDELERTIDIG OPPHOLDSTILLATELSE

Det er bra at VL hadde en reportasje 15.04 om flyktninger som har midlertidig oppholdstillatelse. For det tales lite om denne flyktninggruppen.  Det er ulike grunner til at noen asylsøkere ikke får avslag, men heller ikke fast opphold. Det kan f. eks være manglende identifikasjonspapirer fra hjemlandet, forhold der som de har vært innblandet i, eller at norske myndigheter ønsker at de skal sendes tilbake dersom det ikke lenger er fare for at de der blir fengslet og/eller torturert.  De faller mellom to stoler: ikke er de asylsøkere, og ikke har de fast opphold som gir deltakelse i integreringsprogrammet der disse har fått bosted. Selv bor de på en form for asylmottak. Men i motsetning til andre der har de arbeidstillatelse.

De utgjør ingen ensartet gruppering. Jeg har i flere år hatt kontakt med noen som kan legitimere hvor de kommer fra, og jeg kjenner ganske godt til hvordan de behandles av UDI. Derfor vil jeg komme med noen supplerende og kanskje klargjørende opplysninger til omtalen i avisen.

1.ID og legitimasjon

UDI gir disse flyktningene legitimasjonskort med bilde og opplysning om hvor lenge oppholdstillatelsen varer. Den gjelder vanligvis for et halvt år. Det må søkes om fornyelse i god tid på et bestemt skjema som må lastes ned fra nettet. Mange av dem har ikke (brukbare) nettkunnskaper og kan ikke gjøre det. Skjemaet variere gjerne fra år til år og er utformet på et akademisk-byråkratisk måte som kan være vanskelig selv for en etnisk nordmann å forstå. Flyktningetjenesten har ikke plikt til å hjelpe til med dette. Hvis det benyttes feil skjema eller det er utfylt galt eller levert for sent, kan UDI velge å se bort fra søknaden. Da mister man den midlertidige tillatelsen og blir såkalt «papirløs».

Skjemaet skal leveres på politikammeret som kan være milevis unna, på et bestemt tidspunkt. Det må avtales opp til et par mnd.er på forhånd. Svaret fra UDI kommer gjerne flere mnd.er etter søknadsfristen er utløpt, og det blir ofte liggende hos politiet. I den tiden kan altså flyktningen ikke legitimere at han har oppholdstillatelse.

2. Arbeid.

UDI har sendt vedkommende et skriv som orienterer om arbeidstillatelse. Ved søknad om arbeid må det fremlegges sammen med legitimasjonen. Denne kan altså vise at oppholdstillatelsen er utgått. Dermed blir det jo ingen ansettelse. Noen arbeidsgivere kvier seg for å gi fast arbeid siden tillatelsen til opphold kan opphøre innen kort tid.

På arbeidsstedene kreves det som regel bankkonto for utbetaling av lønn. Hvis flyktningen har hatt skattbar jobb tidligere og derfor fått D-nr, er det enkelte banker som lar han få opprette konto. Hvis han ikke har bankkonto, kan det ordnes slik at arbeidsgiveren sender lønnen til en annens konto, f.eks, en venn. Det må da skrives en fullmakt til arbeidsgiveren der dette bekreftes. Dette har vært godtatt på offentlig arbeidsplass.

3.Undervisning

Flyktninger med midlertidig opphold har bare krav på den norskundervisningen som gis til asylsøkere. De er ikke bare utelukket fra høyere utdanning; de har heller ikke krav på grunnskoleopplæring. De kan betale for å delta i den norskundervisningen som gis dem med fast opphold, der også data inngår. Selv med gratis bolig er det vanskelig å ha råd til dette med 2100kr utbetalt i mnd.en -hvis en ikke har arbeid. Noen steder finnes det norskundervisning som gis av frivillige. Men ofte hindres de i å delta i den av mangel på penger til busskort.

Det er krevende å være flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse. En ting er de stadige søknadene og de uforståelige henvendelser fra UDI. Men verre er det at de ikke vet om de får fornyelse. Hvis ikke, blir de ureturnerbar flyktning med mindre å leve av og uten mulighet til arbeid. Nå kan det godt skje for manges vedkommende. For de skal gjøres klare til returnering når det foreligger avtale mellom Norge og hjemlandet.

Kristen Edvard Skaar