Kirkens misjon?

Misjon er Kirkens oppdrag, men i Norge har misjon utenfor landets grenser i regi av Den norske­ kirke (Dnk) i stor grad blitt håndtert av frivillige misjonsorganisasjoner. Mens frikirkene har hatt et aktivt misjonsengasjement selv, så har Dnk i stor grad delegert dette ansvaret til organisasjoner. Dette er det historiske grunner til. Det var lite hensiktsmessig å la en statskirke ta ansvar for evangelisering i andre land da Det Norske Misjonsselskap (NMS) ble etablert i 1842.

NMS har imidlertid hatt et tett samarbeid med Den norske kirke helt siden oppstarten, og mange prester var med på å etablere organisasjonen. Også i dag er det tett dialog mellom NMS og Dnk, blant annet gjennom at ledere deltar på hverandres arrangementer.

Levende kirke

Visjonen til NMS er en levende kirke over hele jorden. Troen­ kommer til uttrykk når håpets budskap om Jesus Kristus som verdens Frelser ­deles med andre, og i arbeid med å gi mennesker verdig liv gjennom kamp mot fattigdom og urettferdighet. Med ­levende kirker tenker en her kirker som tar misjonsoppdraget på alvor, og selv blir delaktige i misjon, både lokalt og globalt.

NMS’ partnere blant kirkene i sør sender­ ut misjonærer både for å følge opp egne migranter i blant annet Europa og Amerika. I tillegg samarbeider NMS med flere kirker, blant annet kirkene i Madagaskar, Etiopia og Kamerun, om misjonsarbeid i ulike land. Det har vært forsøkt ulike modeller for dette samarbeidet, og en har gjort seg ulike erfaringer. Det er tett dialog med Det lutherske verdensforbund og flere av medlemskirkene, som også har gjort seg egne erfaringer. Den evangelisk- lutherske kirken i Amerika har for eksempel satset mye på denne typen samarbeid.

Eierskap

Jeg tror det er viktig at også Den norske kirke tar et enda mer aktivt eierskap til, og bidrar mer aktivt i internasjonalt misjonsarbeid, og da ikke bare til internasjonal diakoni og dialog, slik praksis er i dag.

For tiden er Kirkerådet og Mellom­kirkelig råd under omorganisering. Det kan se ut til at både diakoni og dialog får hver sine seksjoner, mens tradisjonelt kirke­byggende arbeid ikke finnes igjen i den internasjonale innsatsen til Dnk. Unntaket er Samarbeid menighet og ­misjon (SMM).

De siste 20–30 årene har menighetene i Dnk etablert misjonsavtaler gjennom samarbeidsorganisasjonen SMM. I praksis har misjonsorganisasjonene i SMM ­finansiert misjonsrådgiverne. Inntektene fra misjonsavtalene har imidlertid ikke økt vesentlig, og fra misjonsorganisasjonene stilles det i dag mange spørsmål til ordningen.

Evaluering av SMM

Det er nylig gjennomført en evaluering av SMM, og rapporten «Møte, vokse, dele. Evaluering av Samarbeid Menighet og Misjon», ble presentert på Kirkens hus 29. januar i år.

En av sakene evalueringen prøver å finne­ svar på, er hvordan misjon blir forstått, og hva misjon er. De har intervjuet­ tre av misjonsorganisasjonene i Dnk, deriblant NMS, tre regionale råd for SMM, og to menigheter hver i disse regionene.

Evalueringsteamet konkluderer blant annet med at det er krevende å kommunisere misjonsbegrepet i dagens norske samfunn fordi det kan knyttes til kultur­imperialisme og fordommer. Videre at diakoni synes å ha blitt et mer sentralt begrep enn misjon i menighetene. Spørsmålet er om misjon er i ferd med å bli ­underordnet et større diakonibegrep. Et økumenisk misjonsbegrep, som NMS deler, omfatter derimot både diakoni og evangelisering, der misjon er det overordnede. Evalueringen hevder også at misjon er mindre synlig i Dnk’s nyere dokumenter, og at det stadig må minnes om misjon.

Veiskille

Vi står nå ved et veiskille. Koronapandemien viser med all tydelighet hvor sårbare vi er – inntektstapet som følge av stengte gjenbruksbutikker og manglende arrangementer har ført til at store deler av de ansatte i NMS er permittert.

Det er nødvendig med fortsatt dialog, og framover blir det spesielt spennende med ny preses, Olav Fykse Tveit, som bringer inn en ny, internasjonal erfaring i Dnk. Kanskje dette også er en mulighet til nye og utvidede samarbeidsformer?