Verdidebatt

Vårt Lands dekning av noen biskoper er partisk

Vårt Lands engasjement overfor noen av biskopene fremtrer som i overkant partisk. Overfor Veiteberg synes man å innta en svært kritisk holdning, som jeg har betegnet som kampanje-redigering. Man grep ikke inn mot Nordhaug da han åpenbart gikk over streken. I Stavanger hauset man opp kritikk mot Ådnøy fra en tilfeldig blogg. Man savner en dose selvkritikk.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

For en drøy uke siden la jeg ut på Verdidebatt en kommentar, der hovedanliggendet var at det virket merkverdig at religionsredaktør Gjøsund 25.03. tok opp noe biskop Veiteberg hadde lagt ut på sin facebookside, mens han for noen tid siden ikke grep inn mot biskop Nordhaug på den debattside han hadde redaktøransvar for, da biskopen hevdet jeg var i særklasse paranoid. Hovedanliggendet var ikke at jeg er såra og vonbroten over biskopens angrep – dette var et angrep av en type som svekker avsenderen langt mer enn adressaten.

I det følgende skal jeg sette dette innlegget inn i en noe bredere ramme.

Etter et par dager skrev Veiteberg selv, om det som var Gjøsunds hovedtema, nemlig bibeltroskap (28.03.). Men hun innledet med en nesten ikke-formulert undring over at hennes facebookside var det som skulle få oppmerksomhet på s 2 og 3 dagen etter regjeringens pressekonferanse om smittetiltak. Her overså hun nok at Vårt Land ikke primært er en avis av denne verden … .

Jeg hadde skrevet min kommentar delvis på bakgrunn av et innlegg jeg la ut på Verdidebatt for fire måneder siden, med tittelen ‘Vårt Land bryter god presseskikk ved kampanje-redigering mot Oslobispen’. Ingressen lyder slik: «Vårt Lands faste spaltist Ottosen bløffer om et innlegg i Dagbladet, og angriper Oslobispen med basis i bløffen. Vårt Land bryter god presseskikk, ved ikke å la den angrepne få tilsvar på de samme plattformer som Ottosen. Når biskopen trekker seg fra en debatt basert på bløff, trykker Vårt Land et innlegg hvor hun angripes for å ha trukket seg.» Anklagen om plattformer var presisert slik: «Veitebergs tilsvar til Ottosen ble riktignok trykket, og var innom nettversjonen noen få timer samme dag. Men Ottosens innlegg har nå ligget på en meget synlig plass på Verdidebatt, som ‘mest lest siste måned’, i en snau måned. Veitebergs tilsvar finnes ikke i samme spalte, f eks like under Ottosens innlegg. Det var heller aldri innom spalten ‘lesetips’, hvor innlegg kan ha en levetid på et par uker. Det finnes ikke engang i Verdidebatts arkiv.»

Ottosens innlegg ble liggende enda lenger – det oppnådde til sist over 6000 treff. Jeg hadde i mitt innlegg vist til pkt 4.14 i Vær varsom-plakaten. Der heter det, i et pkt 13: «Imøtegåelsen skal publiseres på samme plattform som angrepet.» Denne bestemmelsen hadde Vårt Land altså delvis forbrutt seg mot, for så vidt som innleggene ble gjort tilgjengelige i svært ulik grad. I lys av erfaringer fra andre medier, bl a VG, antok jeg at Vårt Lands praksis med å la innlegg i nett-debatter ligge ute ulikt lenge, var et avvik fra vanlig praksis, og la saken fram for Pressens faglige utvalg. Det viste seg imidlertid at siden jeg ikke var part, og Veiteberg, som var part, mente at saken ikke egnet seg for PFU, ble den ikke behandlet.

Vårt Lands siste utspill mot Veiteberg, altså Gjøsunds omtale av hennes facebookside, har også med Ottosen å gjøre, nemlig en diskusjon mellom Ottosen og prof Moxnes om bibeltroskap – Veiteberg hadde anbefalt et innlegg fra Moxnes. Gjøsunds utspill fremstår som et nytt ledd i det jeg har kalt Vårt Lands kampanjeredigering mot Veiteberg: Andre biskoper vil være «samlende og kloke»; «Dersom Veiteberg vil være biskop for hele bispedømmet sitt, kan hun med fordel tenke på samme måte» - selv om det samtidig sies at hun må ha anledning til å uttrykke sitt syn. (Jeg har tidligere minnet om at ingen yrkesgrupper står overfor mer omfattende og kompliserte rolleforventninger enn biskoper!) Gjøsunds innlegg fremtrer som en fornyet støtte til Ottosen og kretser som står ham nær, bl a gjennom besynderlige spekulasjoner om hva Veiteberg ville gjort dersom Ottosen ønsket å bli ordinert.  Men – jeg har merket meg at Ottosens faste spalte ikke lenger legges ut på Verdidebatt. Det er da noe.

Gjøsunds innlegg var delvis trigget av et innlegg fra et konservativt medlem av Stavanger bispedømmeråd 12.03., som, i likhet med Gjøsund, mente at Veiteberg ikke var samlende nok når hun fremhevet Moxnes sitt innlegg. Dette kunne jo Gjøsund latt Veiteberg svare på selv – det ble noe snodig når han grep fatt i innlegget fra Stavanger.

Min interesse for innlegg fra Stavanger har en personlig dimensjon: Etter den siste bispeutnevnelsen i Stavanger hentet Vårt Land rimeligvis inn kommentarer fra bispedømmerådsmedlemmer som var misfornøyde med utnevnelsen. Men en nidkjær journalist hostet også opp en tilfeldig blogg, hvor det bl a ble antydet at bispedømmerådets flertall nok hadde unngått Ådnøy, bl a fordi «… de kjenner henne og har allerede jobbet med henne» - mao at det nok kunne være slik at hun ikke hadde fungert så godt i den tiden hun var konstituert i embetet. Jeg skrev et innlegg med overskrift ‘Ikke-tramp, tramp og overtramp i Stavanger’; overtrampet var at man hadde referert nevnte blogg. Men så måtte noen ha snakket sammen, fordi Gjøsund, som da altså var debattredaktør, rykket ut. Han påsto at jeg hadde antydet at bloggeren ikke var tilregnelig, og beklaget at VL hadde trykket mitt innlegg.

Jeg fikk etter mye om og men inn en presisering av det ikke var grunnlag for å hevde at jeg hadde gått inn på bloggerens tilregnelighet – men jeg hadde stilt spørsmål ved hennes skjønnsomhet. Mitt hovedanliggende fremgikk av overskriften: 'Det handler om VLs journalistikk' – jeg pekte på det unødvendige ved at Vårt Land brakte videre negativ omtale av den nye biskopen fra en tilfeldig blogg, etter at utnevnelsen var et faktum. (Når det ble en del 'om og men', skyldtes det at Gjøsund som nevnt var ansvarlig debattredaktør, og det er litt strevsomt å komme til orde mot selveste debattredaktøren.)

Fellesnevneren for disse sakene er at Vårt Land engasjerer seg på en overkant partisk måte overfor noen av biskopene. Overfor Veiteberg synes man å innta en svært kritisk holdning, som jeg har betegnet som kampanje-redigering. Man grep ikke inn mot Nordhaug da han åpenbart gikk over streken, og gikk heller ikke etterskuddsvis ut og sa at innlegget hans ikke burde vært publisert, slik som man altså gjorde med ett av mine innlegg om bispeutnevnelsen i Stavanger. Avisen må selvfølgelig kunne stå for noe. Men i lys av de sakene jeg har berørt ovenfor, kunne man godt utvise en porsjon selvkritikk.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt